Vi minner kort om de øvrige momenter som er kommet frem som tyder på norsk medvirkning senest uken før drapet for å bygge opp infrastruktur omkring agentene:

Dan Ærbel bodde i Otto Ruges vei i leiligheten til generalmajor Leif Lundesgaard, som hevdet at han hadde gitt et eiendomsmeglerfirma i Oslo i oppdrag å leie ut leiligheten mens han selv tjenestegjorde som sjef for Brigaden i Nord-Norge, og at han skulle ha fått leiekontrakten sendt dit til undertegning. Megleren hevdet i avhør at leiligheten var lyst ledig, men det fantes ikke spor av annonser i pressen. Den foregående leieboeren måtte flytte ut i all hast, flere dager før planlagt. Ifølge Ukeslutt hadde leiekontrakten som politiet fikk tak i to underskrifter, og må i så fall ha vært undertegnet i Oslo av begge parter før drapet, i strid med uttalelser fra Lundesgaard, som imidlertid aldri ble avhørt.¹

Mossad-sjefen Zwi Zamir bodde i kaptein Jan Kirkhorns² leilighet i Tidemands gt. 24A i Oslo³. Denne ble oppdaget ved at telefonnummeret til leiligheten ble funnet i en av agentenes notisbøker. Televerket holdt tilbake telefonnummeret i flere dager. Men en time etter at man fikk svar ringte kapteinen selv til Kripos og forklarte at hans kone hadde svart på en avisannonse i Aftenposten 18. eller 19. juli der en ung diplomat søkte bolig.

Det er i utgangspunktet vanskelig å tro at det var tilfeldig at de to privatleilighetene som ble oppdaget benyttet av agentene viste seg å tilhøre norske offiserer. Når ihvertfall den ene forklaringen er full av huller mener vi det er mer enn nok som utgangspunkt for å etterforske de to offiserene.

Historien om folkevognen som den daværende student Karstein Kristensen observerte natt til lørdag (drapsdagen) på parkeringsplassen på Sogn studentby da den israelske gruppen lastet over sambandsutstyr til en annen bil impliserer en eller to andre personer, trolig norske. Den ene dukket opp etter at agentene var reist fordi han skulle ha levert mer utstyr til gruppen, og ble borte etter et kort opphold i Kristensens leilighet. Den andre er eieren av folkevognen, som syv måneder etter hevdet at bilen var stjålet noen måneder før drapet og tyveriet anmeldt, til tross for at politiet opplyste at man ikke hadde bilen meldt som stjålet da Kristensen ringte samme natt. Dette ble siden kalt en «inkurie» fra politiets side. De to personene kan være den samme – eller ikke. Kristensen kunne ihvertfall den gangen ha gitt signalement på den ene, mens bileieren selvsagt er kjent av politiet⁴.