25.19.14 Jacobsens tildekkings-VG

Den kan vi for tiden lese i VGs ledere etter at talerøret Alf R Jacobsen er kommet tilbake dit og begynt å skrive ledere om Lillehammer-saken.

25.19.14.1 «Historieløs kritikk»

Etter at andre aviser hadde dokumentert at press fra Israel førte til at utenriksminister Knut Frydenlund i 1972 lovet benådning av agentene etter tredjedels soning mens rettssaken pågikk, at Frydenlund etter samme press presset riksadvokat L. J. Dorenfeldt til å presse førstestatsadvokat Håkon Wiker fra å ta opp bl.a. Harari-gruppens tidligere mord i rettssalen, slik at ingen ble dømt for medvirkning til forsettlig drap, og at man til slutt benådet alle sammen og lot dem reise fritt til Israel til tross for utleveringsanmodninger fra Italia og tilsvarende henvendelser fra Frankrike (se kap. 25.18.6), skriver (vi kjenner ingen andre i VG som kan ha gjort det) Jacobsen på lederplass i VG1:

«Det er også verd å notere seg at Norge motsto presset godt»

I mangel på begrunnelser for hvorfor det var fornuftig å reagere mildt på selvjustis og drap på sakesløs person (det var Bouchiki enten han var rett eller gal mann) i rettsstaten Norge, presterer Jacobsen å nevne den norske motstandsbevegelsens (han skriver riktignok London-regjeringen, men derfra ble kun gitt ordre om et meget antall likvidasjoner – mindre enn 10 – det store flertall ble gitt av MILORG-sjefen Jens Chr Hauge, se kap. 25.21) likvidasjonsordre under krigen, da det også kunne hende at man tok feil mann, og at

«de norske myndighetene har sørget for en påfallende taushet om dette fremfor å sørge for oppklaring.»

Det er jo morsomt å konstatere at han bruker forsvars- og justisminister Jens Chr Hauges manglende gransking av Jens Chr Hauges likvidasjoner under krigen (som vi antar – i motsetning til Lillehammermordet – var nødvendige fordi de befant seg i et land okkupert av en diktatorisk okkupasjonsmakt) til å forsvare en likvidasjon utført av og assistert av krefter som Jens Chr Hauge ikke står svært fjernt fra (se senere kapitler)!

Og så Jacobsens konklusjon:

«… det som skjer idag, er neste generasjons historieløse kritikk av forhold man ikke har satt seg grundig nok inn i»

For det var lite kritikk i samtid av milde dommer og tidlige benådninger, må vite.

For det første er dette ikke helt sant. For det andre er det ikke det som er poenget. Andre politikere og opinionen i samtid ble nemlig ført bak lyset da og gjennom 22 år nettopp pga. presset for å tildekke norsk medvirkning, drapsgruppens tidligere handlinger, den nære oppkobling til statsminister Golda Meir, den kyniske tilretteleggingen av overlagt drap på riktig mann, en uskyldig kelner med i høyden meget liten forbindelse til den arabiske terror-verden, og godt mulig bare satt opp for siden å kunne bygges opp som en «farlig flykaprer» ved hjelp av desinformasjon osv.

Hele tildekkingsapparatet trådte i virkeligheten i funksjon dagen etter drapet for å konstruere en historie som nettopp tok sikte på å skape «forståelse for» milde dommer etc. Apparatet bløffet Korvald-regjeringen, mens den etterfølgende Ap-regjeringens indre kabinett – som visste adskillig mer – svettet av frykt fordi israelerne oppfattet arrestasjonene som svik mot avtalte forutsetninger og truet med «et dårlig forhold» mellom de to land, dvs. avsløring av den norske medvirkning!

Og som om ikke det er nok: Jacobsen har enda til ikke oppfattet at det det reageres mot, er 22 års systematisk løgn og tildekking som har medført at en rekke norske borgere som er kommet i nærheten av sannheten er blitt utsatt for alle slags offensive og kriminelle aksjoner fra systemet for å få dem til å holde munn!

Hadde «samtiden» visst om alt dette, hadde den nok sagt sitt, den også! Det er fortsatt mange av oss som var del av den!

Hva har skjedd med VG?

Svar: Alf R Jacobsen er tilbake. Der har han systematisk spilt samme rolle som før: Talerør og hvitvasker for E-tjenesten, arbeidende på høytrykk under vinterens stadig nye avsløringer vedr. Stay Behind, Kjettingmannen og Lillehammer-saken.

1 VG 13. januar 1996.