La oss vende tilbake til en sak som har vært nevnt tidligere:

Rundt nyttår undret vi oss over hvorfor VG ikke klarte å henge med i racet rundt Lillehammer (se kap. 25.18 og 19). Dagbladet boltret seg i telefonnummer funnet på agentene og uttalelser om norsk medvirkning, men VG var taus. Da det ble besluttet at det skulle sendes en stortingsdelegasjon til Israel for å be Israel om å bekjenne sin brøde og betale de etterlatte, fant vi ut at vi ikke kunne sitte stille og se norske stortingsrepresentanter komme i den forlegenhet at de der nede ble fortalt om en norsk medvirkning de ikke visste om på forhånd. Vi visste om en samtidig evakueringsøvelse i regi av Stay Behind samtidig med drapet med Mossad Norge-sjefen Israel Krupp helt ureglementert i ledelsen og alle omstendighetene omkring den (se kap. 25.19.2), og syntes ikke vi kunne sitte på den kunnskapen alene. Vi ønsket samtidig å gi VG, som i 1993 hadde gjort en hederlig jobb med vår sak, drahjelp for å komme med i løpet, og lot Erik Sønstelie, en absolutt hederlig og meget kunnskapsrik VG-journalist, uheldigvis (for VG, ikke for mor og barn) med farspermisjon, få se de viktigste sider om dette fra manuskriptet til denne boken.

Han skrev også en meget skikkelig reportasje¹, og klarte endog i løpet av kvelden å få den verifisert fra en annen kilde slik kravet i VG er. Man skulle tro at dette var en nyhetsbombe i de tider. Telefonnumrene funnet på agentene gikk over alle førstesider og i alle nyhetssendinger. Disse sporene var og er viktige når de analyseres nærmere, men ingen i media er hittil kommet lenger enn til at noen numre gikk til nordmenn som tilsynelatende ikke hadde noe med saken å gjøre, og som kunne være i kode (se kap. 25.19.8).

Hva gjør nå VG? Sønstelies sak kjøres over to sider, men langt bak, og uten førstesideoppslag. Innenfor samme oppslag trykker man en like lang artikkel av Alf R Jacobsen der det bl.a. het²:

«Når man fremsetter uhyrlige påstander, må man selv finne seg i skarpt søkelys. Det er velkjent at herrene Ramm og Setsaas i årevis har slynget ut voldsomme utsagn om navngitte personer. Tross intens politietterforskning har påstandene aldri latt seg bevise.»

Denne kommentaren kan ikke ha hatt annen hensikt enn å avsvekke verdien og troverdigheten av hovedoppslaget – som etter ekstra bekreftelse nå var VG’s egen nyhet! Mao. diskreditere avisens egne kilder og ta avstand fra avisens egne nyheter!

Virkemiddelet var å diskreditere oss – «herrene Ramm og Setsaas» som i «årevis har slynget ut voldsomme utsagn om navngitte personer», og påstander som «aldri latt seg bevise», uten å nevne et ord om at vi allerede da forlengst hadde lagt frem meget gode grunner for at ingen av granskerne etc. noensinne hadde ønsket å bevise. Dette er samme Jacobsen som 100% hvitvasket Nygaard Haugs hvitvask av E-tjenesten!

Vi har ennå ikke truffet på noen journalist som kan huske at en forutsetningsvis seriøs avis bevisst har skutt seg selv i foten på denne måten tidligere. Man har en nyhet som kunne vært kjørt til topps, velger å spille den ned, og kjører en redaksjonell kommentar som nærmest avliver nyheten på samme side.

Og hva med kildevernet? Kan nå alle kilder som vil gi VG godt stoff risikere på samme side bli hengt ut som «herrene slik og slik» som ellers er kjent for «å fremsette uhyrlige påstander» og derfor «må selv finne seg i skarpt søkelys»?

Men Jacobsen har nok forstått at det måtte mer til enn diskreditering for å legge evakueringsøvelsene døde:

Noen dager senere, 13. januar, hadde som vi husker Jacobsen funnet en annen måte å «drepe» informasjonene på³. Han hadde nå på rekordtid funnet frem til en annen øvelse i 1969 eller 1970 som han mente

«kan ha utløst ryktene om hemmelig norsk militær bistand til Mossads Lillehammer-aksjon»

I denne øvelsen fant det bl.a. sted et flyslipp fra Storbritannia i fjellene over Hundorp, der Israel Krupp hadde sin gård. Og daværende Stay Behind-sjef Sven Ollestad, som selvsagt selv var interessert i å få oppmerksomheten vekk fra 1973, bekreftet villig

«at det ble arrangert et flyslipp i dette området, men personlig husker jeg ikke årstallet»

Jacobsen hadde også funnet ut at denne øvelsen fant sted i de siste tjenesteårene til e-sjef Johan Berg som også var tilstede. Han gikk av i 1970. På dette grunnlag mente Jacobsen «at man trolig nå kan fastslå» at «øvelsen» fant sted 3-4 år før Lillehammer-drapet.

Det kan man sikkert. Men Jacobsen lot som om dette er den samme øvelse som evakueringsøvelsene i juli 1973, og flytter derfor disse bakover i tid. Slik var det ikke. Stay Behind hadde rett som det var øvelser. Øvelsen som Jacobsen opplyser om, og som omfattet britiske flyslipp fra MI6, var én. VIP-evakueringsøvelsen i 1973 med dekkøvelse var en annen.

Jacobsens nye artikkel var således en evakueringsøvelse i seg selv: Evakuering fra sannheten omkring evakueringsøvelsen i 1973, kokt sammen av Ollestad og Jacobsen.

Det er bemerkelsesverdig at Jacobsen nå benytter Ollestad som sannhetsvitne. I sin bok «Mistenksomhetens pris» omtalte Jacobsen selv Ollestads rolle under avsløringen av Hans Otto Meyers våpenlager og derved av Stay Behind i 1978⁴:

«Det var nå Ollestad gjorde sin store tabbe. Han nektet blankt for at Hans Otto Meyer hadde noe som helst med Stay Behind å gjøre, en påstand Bull-Hansen bragte videre til bekymrede politikere i regjering og storting.»

Har Jacobsen allerede glemt at han seks måneder tidligere skrev at Ollestad en gang før har benektet sannheten for å skjule systemets hemmeligheter? Hvordan kan han skryte av sin fabelaktige evne til kildekritikk når han er så glemsk? Realiteten er at Jacobsen er en upålitelig journalist og et talerør for Trond og Aps hemmelige systemer. Dette tror vi vil bekymre politikerne minst like mye som sist.

Vi kan nå fortelle at Ollestad denne gangen har begått sin annen store tabbe ved å «evakuere evakueringen», og trukket Jacobsen med seg:

Vi er kjent med at Ollestad for en tid siden var innkalt til Lund-kommisjonen for å svare på spørsmål om evakueringsøvelsene i 1973. Da nektet han for at det hadde vært noen slike. Senere har imidlertid Kommisjonen klart å skaffe dokumenter som beviser at den ble holdt, akkurat slik vi har opplyst (med andre kilder). Da ble Ollestad pånytt innkalt, men nå ble han så syk at han ikke kunne møte hos Lund!

Derimot hadde han ikke noe problem med å stille opp for Alf R Jacobsen, da Jacobsen trengte en annen øvelse for på klassisk vis å trekke oppmerksomheten bort fra den viktige sommeren 1973. Han var heller ikke for syk til å dra til London, sikkert for å konferere med MI6 om den videre tildekning av evakueringsøvelsene i 1973, eller på ferie til Spania. Det må være en sterkt psyko-somatisk sykdom, som bare slår ut når ubehageligheter venter!