Også fra POT er det kommet heftige benektelser. Gunnar Haarstad, som var POT-sjef under Lillehammer-aksjonen, uttalte seg posthumt via et hemmeligstemplet notat som plutselig ble frigjort av Justisdepartementet på et hensiktsmessig tidspunkt: POT hadde ikke medvirket, på noen måte!¹

Drammens politimester, Tore Johnsen, mannen som deltok i Jessheim-møbelhandlerens aksjon for å få kastet Jostein Erstad som POT-sjef til fordel for Tore Johnsen, var²

«… rystet og forbannet over påstandene som fremsettes … Jeg kan garantere at en slik medvirkning ikke fant sted.»

Johnsen var ved Oslo politikammer i 1973 og deretter i ti år fra 1974 nestkommanderende i POT.

Han må være forsiktig. Hvis det finnes noe norsk ansvar å dele, er vi sikre på at Trond & Co forlengst har lagt til rette for det blir plassert rett i fanget på POT, hvis det skal gå videre slik som nå, at bit for bit av informasjon må presses ut av systemet slik at tildekkerne får tid til å ta seg av dem. (Om Tore Johnsens versjon, se kap. 24.5.10.)

Vi skulle nesten ønske vi kunne trodd på Haarstad, men det er dessverre mange momenter som knytter seg til medvirkning fra POT, her først før og under aksjonen:

implisitt delaktighet i evakueringsøvelsene ved Stay Behind (Blue Mix) siden 2-3 nøkkelpersoner i POT alltid er informert om Stay Behind-aktiviteter/øvelser³

Sahmuel Eyals bekreftelse av at det var et anti-terror-samarbeide mellom israelske og norske tjenester med hemmelige metoder⁴

Til tross for at POT angivelig fikk terrorvarsel en uke før drapet og flykapringsvarsel tre dager før, ser det ikke ut til å være iverksatt noen tiltak for å oppspore «terroristene». Det innrømmes f.eks. at man ikke har noen egne dokumenter om Benamane som ankom midt i den kritiske perioden og etterlot seg meget brede spor. Når man ikke gjorde noe, måtte det være fordi man visste at varslene var bløff.

Det ble i 1973 hevdet i pressen, men dementert og aldri bevist, at POT-sjef Gunnar Haarstad hadde møte med Zwi Zamir på den israelske ambassaden etter drapet⁵

Zamir var neppe i Oslo uten at Haarstad visste det på forhånd. Offisielt kom nok Zamir minimum for å drøfte samarbeidet mot terrortrusselen. Med 12 drap gjennomført på løpende bånd kan dette neppe vært unngått som tema.

Det ble meldt i pressen at Steinberg og Dorf – som ble arrestert i Tuengen Allé – skulle være «klarert av norsk politi» og at de oppholdt seg i Norge «i forståelse med myndighetene»⁶

Følgende medvirkning fra POT er sannsynlig eller bekreftet etter aksjonen:

POT s avståelse fra å arrestere to agenter som reiste med Kiel-ferjen, jfr. Stay Behind-kurset 1 mnd etter drapet

Generelt ingen hjelp å få for det ordinære politiet fra POT, heller ikke noen hjelp til å knytte kontakt med MI5 og MI6 (se kap. 25.19.12.2).

POTs voldsomme utrykning med 8 mann sammen med politiet til Tuengen Allé for å arrestere de to siste og minste agentene som åpenbart bare satt og ventet på POT rimer dårlig med at POT bevisst lot to andre agenter, herunder en av de som faktisk skjøt, unnslippe med Kielerfergen. Dette var medvirkning til et skuespill for å få bragt inn i fengselet to som kunne briefe de andre fire om den nå vedtatte dekkhistorien om Salameh og som kunne regne med at de ville slippe ut igjen med en gang eller bli frikjent. En annen hensikt var selvsagt å gi inntrykk av at POT hadde handlet – ikke samarbeidet med Mossad!

Ga stort sett blaffen i etterforskning og identifisering av mulige norske medhjelpere (jfr. telefonnumre) til agentene som også ble dømt etter spionparagrafen (§91A)

Iver Frigaards historieforfalskning ved å snu «sikker identifikasjon og etterlysning» av Harari til «Harari var sjekket ut»

Det må også reises spørsmål om

POT evt. var kjent med at kaprertrusselen mot et Air France-fly på Fornebo var en Mossad-provokasjon som hørte sammen med en vellykket aksjon (uten arrestasjoner) og et arabisk lik på Lillehammer knyttet med brede spor fra Oslo til Lillehammer til en forsvunnet algirsk agent? (NB: Til og med IB i Sverige brukte kaprertrusler mot rutefly når dette var nødvendig av egne operasjonelle grunner⁷.)

POT var gjort kjent med besøket hos Krupp 1 måned før drapet og møtet på Birkebeineren da Krupp etter drapet meldte dette sin «tjenestevei» via E-tjenesten og om POT eventuelt bidro til å holde dette skjult, eller

Hvorfor ikke POT telefonavlyttet Israel Krupp (det burde det vært kjennelse for mot sjefen for Mossad Norge når Mossad dreper folk i Norge) og evt. fikk fanget opp Krupps melding til Trond Johansen om delegasjonen til ham en måned tidligere. POT ville da ha avslørt at Trond & Co evt. holdt tilbake denne informasjonen

POT evt. var kjent med hvilke VIP ‘s som skulle evakueres fra Lillehammer

POT var kjent med selve henrettelsen

Hvorfor POT ikke etterforsket informasjonen om at Harari og Tamar kom ut fra gårdsveien tre timer etter drapet – i så fall kunne man jo ha funnet det «safehus» som var blitt benyttet og rullet opp all norsk medvirkning med det samme

Hvorfor POT aldri avhørte Israel Krupp i samtid (de måtte jo på forhånd vite om at Krupp deltok i planleggingen av evakueringsøvelsene), og heller ikke da han mange år senere lot seg intervjue av lokalpressen med informasjon om at aksjonen var planlagt minst en måned i forveien

POT-folk har truffet Mike Harari (som var etterlyst) i Tel Aviv senere og derav burde forstått at han var den etterlyste hovedmannen

Hvorfor Per Øyvind Heradstveit var den eneste journalist som fikk dekke de deler av Lillehammer-saken som gikk for lukkede dører. Hadde POT eller andre noe samarbeid med ham om innholdet i hans to bøker som inneholder direkte desinformasjon?

Iver Frigaards senere forhold til Mossad, herunder Dan Ærbel som senere sjef for Mossadakademiet, Tsafririm og Paris-stasjonen under drap i Paris på 80-tallet

Vi har forøvrig også merket oss at avdøde overvåkingssjef Gunnar Haarstad, som ellers skriver åpent og fyldig om det meste, i sin selvbiografi «I hemmelig tjeneste» bare omtaler Lillehammer-saken med ett eneste avsnitt. Herunder skriver han etter 6-8 helt nøytrale linjer⁸:

«Jeg skal ikke gå nærmere inn på Lillehammer-saken her. Denne saken, som ble etterforsket av politiet på Lillehammer og Kriminalpolitisentralen, og hvor også overvåkingstjenesten medvirket på flere måter, ville i tilfelle trenge et eget kapitel.»

Og hvorfor ikke det, da, om Norgeshistoriens eneste mord ved utenlandske terrorister? Kanskje ligger det en dypere mening under «medvirket på flere måter»?