Det henger da ett stort spørsmål igjen. Var det en ren tilfeldighet at Salameh var i Bergen sammen med og under beskyttelse av CIA da Lillehammer-drapet fant sted? Vi liker ikke slike tilfeldigheter.

Vi regner det som selvsagt at Trond var informert om dette. Det må i denne forbindelse ha forekommet heftige diskusjoner, basketak mellom CIA, Trond og Mossad. Her gjenstår adskillig mer gransking.

Det følgende er en mulig tolkning.

La oss huske fra kap. 25.19.1 at det var i august 1972 vi med sikkerhet sist finner Salameh som aktiv terrorist, i et mindre angrep mot sikkert bl.a. amerikanske oljeselskaper. Etter dette ble han tilbudt «protection money», som han avslo, og for dette ble han tatt inn i varmen hos de mer moderate rundt Arafat, som i denne fasen planla tilnærming til USA og CIA. I september 1972 skjedde München-massakren. I november 1973 fant det første kjente møtet mellom Salameh og CIA sted. Litteraturen gir oss ingen veiledning om nøyaktig når mellom disse to tidspunkter Salameh «snudde».

Det er klart at Mossad utpekte Salameh som hjernen bak München umiddelbart etterpå. Men er det sannsynlig at Arafat ville brukt Salameh som liason til CIA – eller at CIA hadde godtatt ham – hvis dette var riktig? Det virker mer sannsynlig at Arafat har overbevist CIA om at Salameh hadde avsluttet sin terroristkarriére med det beskjedne oljeangrepet, også fordi det neppe gikk lang tid før de meget handlekraftige oljeselskapene kom med sitt initiativ. Det var derfor sterk uenighet mellom CIA og Mossad om vurderingen av Salameh. Siden det er velkjent at Mossad også har sine folk og medspillere innenfor CIA, kan vi trygt gjette at det var meget kontroversielt også innenfor CIA å inngå i dette samarbeidet.

Man kan lett tenke seg at de som ønsket å prøve denne linjen måtte ha meget klandestin kontakt med Salameh, med meget få CIA-folk innblandet for å unngå å bli overkjørt i startfasen. Det var i så fall naturlig å planlegge dette lengst mulig fra Salamehs kjente oppholdssteder. Bergen var et perfekt sted!

La oss anta at Mossad via de Mossad-vennlige kanaler i CIA likevel fikk snusen i møtet.

Dette kan stemme med opplysningene om at en kilde i Paris hadde informert Mossad om at Salameh var på vei til Danmark eller Norge, hvilket etter flere forfatteres tolkning skal ha ført til Mossads tro på at noe brygget opp i Skandinavia¹.

På dette tidspunkt må Mossad ha vært skrekkslagen over tanken på at USA og CIA – slik de så det – var i ferd med å bli lurt i et renkespill av farlige terrorister. Denne utviklingen måtte stanses, men å angripe Salameh direkte mens han var i møte med CIA var dog for farlig.

Om dette ga støtet til planleggingen av det hele, må Bergensmøtet ha vært planlagt 6 måneder tidligere. Det er mer sannsynlig at evakueringsøvelsene fra begynnelsen var planlagt på ordinær måte, men at kunnskapen om disse har gitt støtet til planleggingen av en Lillehammer-aksjon senere, enten ut fra de hensyn vi tidligere har skissert, eller på grunn av Bergensmøtet. Her er kanskje det første mer sannsynlig: Planen var under utvikling allerede, men kunnskapen om det planlagte Bergensmøtet ble styrende for valg av tidspunkt – noe Mossads folk innenfor CIA sikkert kunne påvirke.

Det kan tenkes en rekke hensikter fra Mossads side for å koordinere Bouchiki-aksjonen med Bergensmøtet. Ut fra slik det hele var forhåndsplanlagt, ville det etterpå se ut som om araberne hadde brutt sine prinsipper om å holde Skandinavia fritt for terrorisme – en klar opptrapping og forverring som ville forpurre alle planer om forsoning i Washington, og samtidig gi et klart signal til de som forsto om at Mossad var forbannet. Det ville kunne skremme amerikanerne unna Salameh og Salameh unna amerikanerne. Og da aksjonen gikk galt. og en dekkhistorie måtte konstrueres for å beskytte de norske medvirkerne, var det enda større grunn til å velge Salameh/feil mann-versjonen, for da fikk man i alle fall over til Salameh budskapet om at han fortsatt sto på dødslisten, CIA eller ikke CIA, eller kanskje særlig på grunn av tilnærmingen til CIA!

Her er det mange muligheter. Det kan tenkes alle slags varianter av små tilfeldigheter og improvisasjoner til nye begivenheter ved ulike aktører. Å finne ut hva som i detalj skjedde må være et eldorado for etterforskende journalister og historikere nå som vi har åpnet Pandoras boks!