25.18.20.1 Ping pong IV: Riksadvokatens lomme-ping pong

Under den fortsatte diskusjonen rundt nyttår 1996 om de hemmelige saksdokumentene gikk fhv statsminister, nå fylkesmann Kåre Willoch ut med krav om at justisministeren måtte kunne finne en løsning på problemet med å tillate full offentlighet av straffesaksdokumentene. Riksadvokat Georg Fr Rieber-Mohn reagerte da kraftig med henvisning til påtaleinstruksen (se nedenfor), hvoretter Willoch kort minnet om at det tross alt er mulig å forandre en instruks hvis den ikke passer til en aktuell problemstilling1.

Men det er Rieber-Mohns egen logikk som er mest interessant2:

«… (han) karakteriserer Kåre Willochs krav om politisk inngripen overfor påtalemyndigheten i Lillehammersaken som ‘utidig’ og mener at Willoch bør ‘vite bedre’ …

– Willoch burde vite at spørsmålet om utlån, gjennomsyn eller utskrift av saksdokumenter i straffesaker følger reglene i påtaleinstruksen. Det er påtalemyndigheten som styrer dette, og vi er i denne sammenheng ikke underlagt justisministeren, presiserer riksadvokaten …»

Senere nekter han å kommentere et krav fra stortingsrepresentant Ane Sofie Tømmerås (A) om en gjennomgang av norsk politis og påtalemyndighetens håndtering av hele Lillehammer-saken, underforstått selvsagt bl.a. nektelsen av dokumentinnsyn.

«- Her forholder påtalemyndigheten seg utelukkende til justisministeren, svarer Rieber-Mohn.

– Men som riksadvokat har du full anledning til å ta et selvstendig initiativ?

– Dette spørsmålet er bragt opp på høyeste politisk nivå, så vi forholder oss til statsråden i dette spørsmålet, svarer Riksadvokaten.»

Fremragende! Justisministeren må ikke bes om å få ut saksdokumentene fra Rieber-Mohn, fordi hun ikke kan gi ham ordre. Og selv kan han heller ikke ta noe initiativ, som f.eks. selv å åpne lokket, fordi krav om en gjennomgang er bragt opp på politisk nivå, og da forholder Rieber-Mohn seg til statsråden!

Dermed er det dessverre slik at regelverket rett og slett binder oss alle på hender og føtter slik at vi må forbli uvitende, uansett hvor gjerne vi vil!

Ny «ping pong», denne gangen uten motspiller og i ett og samme intervju! Det må vel kunne kalles «lomme-ping pong»?

1 Arbeiderbladet 6. januar 1996.

2 Arbeiderbladet 5. januar 1995.