25.18.19 Lillehammer «Ping Pong»

For å oppsummere:

Da NRK og NTB bragte de nye opplysningene, kom det etterhvert frem fire ulike gransknings muligheter:

  1. Forsvarsministerens første ønske om at Nygaard Haug tok jobben
  2. Hans alternativ om «Forsvarsdepartementet bør ta ytterligere skritt for å få gransket saken»
  3. Ass riksadvokat Tor Aksel Busch som satte Kripos til å granske sitt arkiv for å se etter Harari-bildet som NTB mente hadde ligget der hele tiden
  4. Riksadvokaten som skulle vurdere «de nye opplysningene» men som siden endret mandatet til «den gamle etterforskningen»

Sluttresultatet ble at ingen av disse alternativene medførte noen granskning! Nr. 2 ble droppet da Kosmo ga Nygaard Haug startordre, men Nygaard Haug (nr. 1) ble droppet da Riksadvokaten (nr. 4) kom på banen. Denne snudde under løpet mandatet helt på hodet slik at man bare gransket det som var i orden, og resultatene av bildejakten (nr. 3) har ingen hørt et kvidder om siden!

Dette avslører en helt mesterlig manipulering av Stortinget og pressen. Da Aftenposten bragte NTB-meldingen om den første etterlysningen, skrev avisen som man måtte tro at det ville bli «et omfattende etterspill»1. Det skulle bare mangle, når man siden 1989 konsekvent hadde hevdet at det ikke var mulig å knytte Harari til drapet, og det så viser seg at det ikke var sant, fordi det hadde vært fullt mulig inntil 1977 da han var etterlyst, men det hadde vært holdt hemmelig! Men så setter Regjeringen i gang en rekke granskninger for å roe gemyttene, samtidig som man oppdramatiserer den løpende saksbehandling i Stortinget til krisedimensjoner for å avlede oppmerksomheten (legg merke til hvor glatt det gikk året etter å få opprettet en parlamentarisk granskningskommisjon, som i mai 1993 ble fremstilt som den groveste og forferdeligste mistillit til regjeringen på manns minne!). Så blir det sommerferie, det velges et nytt Storting, det blir EU-kampanjetid og alt koker vekk i kålen, langsomt, men du verden så sikkert!

1 Aftenposten 12. mai 1993.