Vi hadde ikke bekymret oss så meget for dette temaet, hadde det ikke vært fordi en rekke av oss har avslørt nabohus og naboleiligheter benyttet til overvåking av oss, mest for romavlytting. Ett av disse stedene registrerte vi operatører som betjente minst en av avlyttingsleilighetene. Da vi fulgte disse operatørenes aktiviteter andre steder, oppdaget vi at de her i Oslo hadde tatt i bruk naboboligene til PLO’s representasjon, den egyptiske ambassade og den egyptiske ambassadørresidens, åpenbart med sikte på overvåking, etterretning/avlytting og muligens også sambandsavlytting som beskrevet foran – godt i samsvar med Knut Bakkes påpekning av mulighetene ved bruk av nabobolig. Det er en rekke forhold som knytter aktivitetene rundt oss sammen med ambassadenaboene. Vi legger imidlertid ikke frem de detaljerte bevisene her, av hensyn til den gransking som må komme før eller senere.

Det vi konstaterer er at de samme operatører/tjenester som drev romavlytting og terrorisering av oss også drev tilsvarende virksomhet mot Egypt og PLO. Dessuten «sorterer» denne type operasjoner under avdelingen til Trond i E-staben og delvis (hvis det ikke gjelder kontraspionasje) under Iver Frigaards tidligere avdeling i POT. Disse er begge liasoner til Mossad og med en slik tilknytning til Ap at opplysningene uansett vil komme til Mossad via Ap-kanaler. Dessuten må det undersøkes om Mossad Norge var/er direkte involvert i selve operasjonene, og/eller om f.eks. Kjettingmannen var det. Vi holder en knapp på det siste alternativet.

En av operatørene vi oppdaget hadde kriminell bakgrunn (narkotika), fengselsopphold og opphold i kibbutz i Israel. Dette utgjør en personprofil som mer passer til Tronds Spilhaug-apparats utvalgskriterier enn til de fast ansatte i tjenestene. Dessuten er det bekreftet fra Bye/Sjues bok at Helge O. Spilhaug har drevet omfattende virksomhet mot ambassadene her i Oslo¹ og i tillegg har god kontakt med Mossad².

Denne avlyttingen har altså foregått mens Norge har fremstått som fredsmegler mellom palestinerne og Israel. En fredsmegler er den siste man venter skal overvåke og drive etterretning mot den ene part, særlig i samarbeid med den andre!

Vi er rett og slett rystet over Ap/Tronds hensynsløshet i samarbeidet med Israel og Mossad overfor egypterne og PLO. Vi skjemmes!

At Mossad virkelig mottok avlyttingsinformasjon om PLO i Norge ble faktisk bekreftet da innenriksdepartementet i Tunis i oktober 1993 arresterte en Adnan Hassan Yassin som offisielt var PLO-agent, og ansvarlig for PLO-ledernes sikkerhetsopplegg under reiser i utlandet – herunder i Oslo! I virkeligheten var han Mossad-agent. Dette kom frem da han tilsto³:

«Under de hemmelige forhandlingene i Oslo, Washington og Madrid sørget Yassin for at Mossad hele tiden fikk kjennskap til PLO’s opplegg og taktikk.

Under den siste, avgjørende forhandlingsrunden i Oslo var Mossad spesielt godt orientert. Yassin hadde sørget for å plassere avansert lytteutstyr på kontoret til Abu Mazen – mannen som undertegnet fredsavtalen for PLO i Washington, og Yassir Arafats høyre hånd.

Liksom Arafat hadde også Mazen ryggplager, og lot Yassin sist sommer bestille en svensk spesialstol. Underveis ble spesialstolen utsatt for et ‘kirurgisk inngrep’ av Mossad. …

Den … inneholdt flere ‘smarte’ mikrofoner, som ble aktivert av Mazens kroppsvarme. …»

Kontorstolen var plassert i PLOs hovedkontor i Tunis.

En Mossad-agent som skal se ut som en PLO-agent kan ikke være alle steder på en gang, og kan heller ikke løpe rundt med båndopptaker. Avlyttingen må organiseres fra faste punkter, som kontorstoler (kanskje denne, som var svensk, var levert fra en av IBs dekkbedrifter?), naboleiligheter etc. Har man gode venner som kan overvåke utekontorene hele tiden og dessuten levere il-rapporter mens forhandlingene pågår i Oslo, er det jo særlig flott.

Ifølge VG i februar i år⁴ skal direktøren for det iranske utenriksdepartements Europa-kontor, en Ebrahim Rahimpur, som ledd i en klassisk ordkrig mot Norge ha uttalt at norsk utenrikspolitikk ikke bare skal være styrt av CIA, som vanlig retorikk tilsier, men nå også av Mossad. Vi lurer på om mullahene i Teheran i det hele klarer å gjenfinne munn og mæle når det viser seg at Mossad er med her også!

Vi synes også det er temmelig dårlig gjort mot egypterne. Begge presidentene Anwar Sadat (som også er nobelprisvinner!) og Hosni Mubarak har i mange år gjort Egypt til spydspiss blant de arabiske land for fred med Israel (jfr. Sadats historiske besøk i Israel 19.-20. november 1977) og fått en skikkelig dose av ubehageligheter for det både hjemme og fra andre arabiske land. Sadat ble jo høyst sannsynlig drept for denne innsatsen!

Det er ikke første gang Norge har ydmyket egyptiske interesser. Det fremgår av Hagelund⁵ at den egyptiske ambassade i Oslo var aktiv mens man i Oslo i 1975 vurderte benådningen av Sylvia Rafael. Det lett å forstå. Den som skal snakke moderasjon i den arabiske verden får det ikke lettere hvis det så tydelig viser seg at den vestlige verden behandler partene i Midtøsten så forskjellig!

I 1985 ble den omstridte sjefen for beredskapstroppen, Torleiv Vika, intervjuet om en flykapring der et egyptisk fly var kapret av arabiske terrorister og tvunget ned på Malta. Der stormet egyptiske elitestyrker flyet. Resultatet ble 60 drepte. Dette benyttet Vika til å skryte av at det ikke hadde skjedd hvis det hadde vært hans tropper. Willy Haugli skriver at dette nærmest førte til diplomatiske forviklinger, og mente «Vika ordla seg uten finesse og omtanke for sakens tragiske dimensjoner»⁶. Det kan man trygt si. Antydninger om at egyptiske tropper ikke gjorde sitt beste for å spare menneskeliv hjalp den moderate egyptiske ledelsen hverken i innenrikspolitikken eller i forholdet til resten av den arabiske verden.

Vi kommer tilbake til fredsforhandlingene i kap. 25.17.