Thorbjørn Jagland er nå offisielt utropt som neste Ap-leder, evt. også statsminister.

Jagland hadde en svært så radikal profil som AUF-formann, da han var mot både EU og NATO og mye annet. Det var så ille at Haakon Lie skal ha sagt at man burde rømme landet hvis Jagland fikk avgjørende innflytelse i Ap. Som AUF-formann var han også interessert i de hemmelige tjenester. Ifølge Halvor Elvik¹ uttalte han under valgkampen i 1977

«Vi må få en skikkelig og betryggende kontroll med de hemmelige tjenester, en garanti for at politiske meninger ikke blir overvåket – hva alt tyder på at de iallfall har vært.»

Påpekningen «iallfall har vært» var langt på siden av offisiell Ap-politikk den gangen, da man fortsatt benektet det meste av historien om tjenestene og Ap.

Men etterhvert gikk Jagland over i «voksen-Ap» og ble partisekretær.

Da Dagbladet i 1987 offentliggjorde da avdøde Andreas Andersens notat fra 1973 med mange avsløringer om at Ap/LO hadde drevet med overvåking (se kap. 25.28), svarte Haakon Lie at det aldri hadde skjedd og at notatet ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, og Thorbjørn Jagland sa: «Nå bør alle kortene komme på bordet.»²

Det har han forlangt mange ganger siden også. Men i mesteparten av denne tiden har andre måttet ta fra ham kortene, ett etter ett.

Kanskje med ett – ufrivillig! – unntak:

Da Jagland, som fra 1987 var formann for Aps utenrikspolitiske utvalg³, der Trond Johansen var medlem, ble intervjuet av forfatterne av «Vi som styrer Norge», var han overstrømmende i sin ros av Trond Johansen⁴:

«- (Johansen) har meget gode kunnskaper om sikkerhetspolitiske spørsmål. Han har alltid stått for en moderat linje. Han godtar aldri de sterke argumentene fra det en kan kalle haukene i partiet, representert ved Rolf Hansen og hans meningsfeller. Derfor har han i perioder vært uglesett av den fløyen.

– Han er nasjonalt, amerikansk orientert. Norge skal ikke være noe lydrike for USA, men vi skal ha en klar vestlig forankring. Slik plasserer jeg ham sikkerhetspolitisk …

– Han har på en overbevisende måte satt sovjetiske troppeforflytninger inn i en ramme. Han har kunnet fortelle hvor mange sovjetiske fartøyer som var stasjonert i forskjellige områder, og hva det betyr. På den måten har han ofte tonet ned skremmebildene av Sovjetunionen som er blitt tegnet med bred penn. Han har hatt kunnskaper og kompetanse på enkelte felt, som andre i utvalget manglet

– Har dere bedt Trond Johansen om opplysninger om personer?

– Aldri om norske personer, så vidt jeg vet. Selv kontaktet jeg ham i 1988 da jeg skulle til Moskva som partisekretær. Jeg ønsket å vite litt om de personene jeg skulle møte. Hvem de var, og hvem de representerte i systemet Jeg fikk en grundig orientering om hva de sto for.

Dessuten har det fungert slik at noen av oss har tatt kontakt med Trond Johansen etter at vi er blitt kontaktet flere ganger av personell fra øst-ambassadene. Vi har fått svar. Det må være legitimt å kontakte ham i en slik sammenheng.»

Vi har vært innom dette sitatet tidligere og stilt alle spørsmålene om hvem som ellers kan benytte Trond som sin spesielle Michelin-guide for personer man kan vente å treffe på sine reiser. Vi har en mistanke om at «noen av oss» er, ja nettopp: «Noen av oss», og ikke noen andre. Det er sammenblanding og sikkert ofte brudd på taushetsplikten av Trond å gi personopplysninger han kjenner som E-mann til utvalgte Ap-venner. For det er vel som E-mann Jagland og andre blant «noen av oss» blir spurt, ikke som medlem av Ap-laget på Eiksmarka med god nabokunnskap ervervet ved samtaler over hekken?

Således vedgår nå Jagland at han tilhører «noen av oss». Det har vi hatt mistanke om lenge. Det er nemlig for lengst avslørt at Gro Harlem Brundtland og Thorbjørn Jagland har jevnlige møter med Trond Johansen, på samme måte som Frydenlund, Holst og Stoltenberg hadde⁵.

Da er det interessant å lese om dagens Thorbjørn Jagland som vet nok om Haakon Lie-tiden til å skrive hyldningsartikkel om ham, som har jevnlige møter med Trond og stadig bestiller reiseinformasjon fra ham. På den annen side sier at han⁶

«vet ingen ting utover det jeg leser i avisen»

på spørsmål fra Dagbladet om han som partileder vet mer enn folk flest om hvilke metoder de hemmelige tjenester bruker og har benyttet.

Nei, han vel også fortrengt brevet fra Ronald Bye (se foran), og at han ga Ronald Bye kjeft for ikke å ha tatt opp saken på partikanaler først da Bye bestemte seg for å utgi bok isteden!

Og det blir rent ut rørende når han i samme Dagblad-intervjuet presterer å uttale

«Jeg tok initiativet til Lund-kommisjonen. Jeg tok også initiativet til en historiegranskning som partiet var villig til å betale for.»

Vi minner om (kap. 14) at dette er formannen for det samme Ap som i 1993 så «nærmest med forferdelse på kravet fra Senterpartiet om at Stortinget må nedsette en granskningskommisjon»⁷; som «av alle krefter forsøkte å stoppe»⁸ denne granskningen og som mente at «dette vil forrykke maktfordelingen mellom Stortinget og Regjeringen.»⁹. Dette er også formannen for det parti som iverksatte dekkaksjonene ledet av Nygaard Haug og Riksadvokaten, og som førte til at Stortinget mistet tålmodigheten med dette partiet, dets ledere og dets dekkaksjoner, og derfor gikk løs på å forberede en parlamentarisk gransking likevel.

For ordens skyld: Hvem som tok «initiativ» og hvem som ga seg i november 1993 ble oppsummert i samtid slik av Bergens Tidende¹⁰:

«Allerede torsdag la Arbeiderbladet seg paddeflat for kravet fra de andre politiske partiene i Stortinget om krav om parlamentarisk gransking av påstandene om ulovlig overvåking. I møte med parlamentariske lederne, sa Ap-leder Thorbjørn Jagland at han ville ha en regjeringsoppnevnt kommisjon. Dette ble, etter det Bergens Tidende kjenner til, blankt avvist av de andre partiene.

Da Jagland møtte pressen etter dette møtet, sa han at det var uklart hvilken form granskingen ville få, til tross for at han visste at en kommisjon oppnevnt av Stortinget ikke var til å komme forbi.

Det tok ytterligere ett døgn før Arbeiderpartiet henvendte seg til Stortingets presidentskap og ba presidentskapet ta initiativ til en offentlig gransking. …

Jagland holder fortsatt fast ved at det er uklart hvordan en slik kommisjon skal oppnevnes …»