Treholt tiltrådte som kst. ambassaderåd ved FN-de legasjonen 1. februar 1979. Alle som besøkte ham der, kunne se hvordan han trivdes som fisken i vannet. Utover i 1980, mens Trond & Co grublet på hvordan de skulle unngå at han rev partiet med seg i sitt kommende fall, hadde han ingen planer om å vende tilbake til Oslo før nødvendig.
Den ikke-sosialistiske valgseieren i 1981 har selvsagt ikke medvirket til noen øket hjemlengsel. Det lå ingen lysende politiske verv i vente for ham i Willoch-regjeringen, som også utvilsomt ville holde ham på lavest mulig embetsmannsplan innen UD. Vi har også vanskelig for å forestille oss at KGB skulle ha noe stort ønske om å få ham til Oslo, der det hadde tatt over en regjering som deres spion ikke hadde noen innflytelse på eller innsyn i.
En gang tidlig i 1982 må han ha mottatt det vanlige rundskriv fra UD’s Administrasjonsavdeling som oppfordret interesserte til å søke om plassen på Forsvarets Høyskole. Det gikk rett i papirkurven.
I Oslo hadde det vært møte mellom POT, Willoch, Stray og Røkke 24. oktober året før. Derfra forteller Haarstad1:
«Treholt hadde vært ved FN-delegasjonen i over to år. Han skulle da ha igjen omtrent like lang tid før det etter normal omskiftningstakt ble aktuelt med nytt tjenestested for ham. Jeg tok likevel på møtet opp spørsmålet om hans fremtidige plassering. Jeg sa at vi ønsket at han i noen tid – kanskje ett år – fortsatt ble i New York for å se om FBI’s opplegg ga resultater. Når det ble aktuelt med flytting ønsket vi at han kom til UD i en stilling hvor hans reisemuligheter i embets medfør ble små.
Dette ønsket ble senere av … (andre i POT) … gjentatt overfor utenriksråd Eliassen, og det ble da tilføyet det i og for seg selvsagte – at Treholt burde få et arbeid hvor han ikke hadde tjenestlig behov for kontakt med øst-diplomater.»
Så langt var altså Treholt og spanerne i sporet hans skjønt enige. Men 11. mars 1982 ble Haarstad varslet av politiinspektør Ørnulf Tofte at man gjennom telefonkontroll (Haarstad opplyser ikke hvor kontrollen ble foretatt, men det var vel Treholts bolig eller kontor i New York? – eller hans kones bolig i Oslo?) hadde oppdaget at Treholt av UD var blitt spurt om han ville begynne på Forsvarets høyskoles normalkurs samme høst. Haarstad fortsetter2:
«Dette var ikke bare bekymringsfullt Det var også merkelig – sett på bakgrunn av det vi hadde bedt UD om …»
Ja, det var merkelig. Hva hadde skjedd?