25.10.1 «Gerhardsens barn»

Fhv overvåkingssjef Gunnar Haarstad beskriver i sin bok «I hemmelig tjeneste» hvordan KGB arbeidet mot norske ungdomspolitikere i 60-årene1:

«Særlig i slutten av 1960-årene kom vi over mange opplysninger som tydet på at KGB hadde satt i gang en bredt anlagt offensiv for å infiltrere de politiske ungdomsorganisasjonene, ungdomspolitikere fra nær sagt alle partier og politiske menigheter ble oppvartet av Sovjet-diplomater som vi visste var KGB-offiserer – og etter hvert klarte å skaffe seg en imponerende kontaktflate. …

For KGB-folkene var siktepunktet å skaffe seg opplysninger som de vanskelig kunne få på annen måte og – dersom de så det som en mulighet – å knytte kontaktene til seg i et slikt avhengighetsforhold at de på kortere eller lengre sikt kunne verves som etterretningsagenter. Med dette som formål var det selvsagt av særlig betydning for dem å pleie unge, lovende politikere i sitt parti eller i statsapparatet. Det var hva vi kaller ‘perspektivagenter’ de var ute etter …

Dette fikk etterhvert et slikt omfang og en slik karakter at jeg i 1968-69 hadde samtaler med justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer om problemet. Jeg snakket også med Helge Seip som da var medlem av Regjeringen (kommunalminister) og satt i Venstres ledelse.»

Haarstad forteller om enkelte av de aktuelle ungdomspolitikere som selv følte at det gikk vel langt og på egen hånd kontaktet POT. Det gjaldt f.eks. Knut Ringstad, sentralstyremedlem i Unge Venstre. En tidligere nestformann i Unge Venstre, Bjørn Johannessen, ga i et avisintervju i 1970 uttalelser som måtte oppfattes som en advarsel mot KGB.

1 Gunnar Haarstad: «Hemmelig tjeneste». Aschehoug 1988. Side 209 ff. Når det i det følgende er referert til Haarstads bok med sidetall, gjelder de som regel alle opplysningene i samme avsnitt eller kontekst.