25.10.11.6 Embetsmannsrådet

Fortsatt Dagsrevyen etter Aftenpostens referat i 1985:

«I embetsmannsrådet satt angivelig1 daværende utenriksråd Kjell Eliassen, som var kjent med spionmistanken. Ifølge Dagsrevyen kunne man på dette nivå saksbehandlingen latt Treholt og Aalbu bytte plass på innstillingslisten uten at noen av dem ville stille spørsmål om forbigåelse eller forskjellsbehandling. Dette skjedde ikke …»

Dette var 24. mars. Rådet sluttet seg til innstillingen. Eliassen var tilstede, men sa ikke et ord. Overfor POT hevdet han at han ikke kunne intervenere uten å røpe mistanken. Dette står ikke til troende. Det fremgår tydelig av Haarstad at Eliassen ikke drøftet taktikken på dette møtet med POT. Eliassen kunne enkelt ha sagt at innstillingen dessverre baserte seg på noe mangelfulle kunnskaper om den ene kandidatens bakgrunn, samt at han syntes Aalbu som den meget kvalifiserte søker han var, burde få sjansen til å revurdere sitt unormale krav. Hvis han syntes dette virket påfallende, måtte det være en smal sak å alliere seg med andre medlemmer av rådet som hver for seg kunne komme opp med disse momentene. Kom det fra personer som Treholt oppfattet som «høyrefalangister» ville han ikke bli det miste forbauset om han så fikk skriftlig referat.

Man vil kanskje spørre hvem vi er som overprøver fagfolks vurderinger her. Det får så være. Vårt hovedpoeng er at de som var de virkelige fagfolkene – POT – ble holdt helt utenfor til tross for at de tryglet om forslag.

Etter rådets beslutning ble det nok vanskeligere, men som nevnt var det fortsatt visse opsjoner.

Saken var sluttbehandlet, Treholt ble hjemkalt – og Forsvarets Høyskole søkte Sikkerhetsstaben om klarering for NATO Cosmic Top Secret/Strengt hemmelig for den spionmistenkte ArneTreholt!

Et spesielt punkt er at sjefen for Høyskolen var Reidar Torp (sønn av Aps statsminister Oscar Torp). Da Treholt ble nektet klarering i 1975 var Torp etterretningssjef og Sven Aage Hauge seksjonssjef i E-staben og «sjef» for Trond Johansen. Alle disse tre var da kjent med nektelsen. Nå, 1984, er de samme fortsatt aktører som forsvarssjef (Hauge), sjef for Høyskolen (Torp) og seksjonssjef og E-guru (Trond). Det er høyst sannsynlig at de to andre uoffisielt er blitt orientert om spionmistanken av Trond. I alle fall virker det påfallende at Torp så glatt bare ekspederer søknaden til FO om klarering av Treholt uten å ta kontakt med Hauge. Men kanskje han gjorde det likevel?

1 Eliassen var der, jfr. Haarstad