Men selv i 1995 (september) slapp ihvertfall én avsløring om Gro-regjeringen gjennom i media – om brudd på alkoholloven¹. «Teflon-effekten» var der fortsatt: Skylden ble lagt på kulturminister Åse Kleveland som visstnok var den statsråd som hadde vært på Polet, men Gro var tilstede «som midtpunkt» og burde hatt ansvaret. Og det var ikke mye oppfølging av saken i pressen utenom VG, og helt taust i NRK.

Saken gjaldt et privat julebord for Regjeringens medlemmer med ektefeller 20. desember 1994 i lokaler på Norsk Folkemuseum. Det var kjøpt inn vin og brennevin direkte fra Polet. Ca. 25% av de totale utgiftene på nesten 30.000 kroner ble dekket av egenandeler, resten av statskassen.

Norsk Folkemuseum har skjenkerett, og de aktuelle lokaler er knyttet til denne skjenkeretten.

Alkoholloven ble således tilsynelatende brutt på to punkter:

• Det ble skjenket medbragt alkohol i lokaler knyttet til en skjenkebevilling
• Alkohol ble solgt av person uten skjenkebevilling (egenandel av totalkost er forlengst definert inn som salg av alkohol)

Dette er en høyst ordinær problemstilling som er kjent landet over av hver eneste velforening, ungdomslag eller musikkorps som vil arrangere en fest, og av tusenvis av privatpersoner som har ønsket å feire barnedåp, konfirmasjon eller bryllup utenfor hjemmet. Bestemmelsene i alkoholloven er diskutert utallige ganger i alle slags offentlige organer fra bydelsutvalg til Regjering og Storting og burde være 100% kjent for enhver politiker. Ingen kan selge alkohol uten bevilling. Bevilling er knyttet til en person og et lokale og kan ikke adskilles. Skal man leie et lokale med bevilling, må man be stedets personell stå for både salget og skjenkingen. Vil man selge selv, må man ha bevilling selv. Vil man servere uten bevilling, må man spandere, men ikke i bevillingslokale. Ferdig med det.

Slik er alkoholloven. Hensikten er å unngå såkalte «svarte våninger» som også tusenvis av Ap-politikere har snakket seg varme om i alkoholdebatter over hele landet. At det samtidig gjør det svært vanskelig for vanlige folk å feire sin 50-årsdag med flere venner enn de som inngår i OBOS-leiligheten og nesten umulig å holde spleiselag er et sørgelig faktum, men det har altså våre politikere ofret på alkoholpolitikkens alter. Og det er tildelt bøter i massevis for akkurat de samme brudd på skjenkeloven; det mest typiske av de alle: Leie et ordinært selskapslokale, ikke si noe om skjenking til utleieren, og likevel selge alkohol. Strafferammen er fengsel inntil 6 mnd.

Det verste er at den stakkars kulturminister – sikkert under instruks fra statsministeren – forsøker å snakke seg bort fra saken selv i ettertid:

«- Fra Norsk Folkemuseum har jeg fått opplyst at de har rett til å servere alkohol til egne og lukkede arrangementer …

… hun hadde ikke noen grunn til å tvile på at det var, og er, tillatt å servere alkohol i lokalene til Norsk Folkemuseum …

– Inntil det motsatte er bevist, har Norsk Folkemuseum og vi holdt oss innenfor reglene, hevder Kleveland.»

Selv i ettertid vet altså landets kulturminister ikke at skjenkebevilling ikke er noe som tildeles et lokale, men bestemte personer for bestemte lokaler! Finnes det ikke en sosialminister i denne regjeringen som kan opplyse kulturministeren?

Saken ble ikke bedre da VG neste dag² kunne bringe kopi av Klevelands regning til statskassen for utlegg til drikkevarer. Det var ikke vedlagt originalbilag fra Vinmonopolet! Regningen var hverken attestert eller anvist. Begge forhold er i strid med statens regnskapsregler. Departementsråd Bjørn T. Grydeland ved Statsministerens kontor unnskyldte seg med at det også var blitt innbetalt egenandeler på statens konto og at inn- og utbetalingene var «bare teknisk». Men jo mer man knytter Klevelands regning til innbetalte egenandeler, jo mer klart er det at alkoholen var solgt i strid med alkoholloven!

I mellomtiden hadde man mobilisert Folkemuseets styreformann Peter Butenschøn som uttalte:

«Museets medarbeidere foresto all servering og skjenking, og hadde således selv ansvaret for å håndtere bevilling. Det er ikke nødvendig å innhente skjenkebevilling når museet som eier selv er vertskap for lukkede arrangementer.»

Han hevdet også at det var Folkemuseet som hadde planlagt arrangementet. Men VG kunne opplyse at firmaet som sørget for kulturelle innslag hadde fått oppdraget fra Kulturdepartementet, og at kokken som lagde maten fikk oppdraget fra Åse Kleveland. I tillegg til at Kleveland kom med alkoholen.

Vi synes nok advokat Christian J. Aubert i Forbundet for Overnattings- og Serveringsnæringen har et poeng når han påpeker:

«- Det blir for dumt å hevde at Norsk Folkemuseum sto som arrangør. Man inviterer ikke Regjeringen og så kommer statsråden bærende på alkohol i bøtter og spann. Regjeringsmedlemmene har forøvrig betalt for alkoholserveringen – og da skal det uansett foreligge en skjenkebevilling.»

Det ble iverksatt en slags politietterforskning, men etterforskerne slo seg til ro med museets forklaring om at de var vertskap. Dermed er det i rettspraksis innført et trylleord som gjelder foran loven. Har dere merket dere det, alle innehavere av «svarta våninger»! Dere trenger bare si at dere er vertskap, da gjør det ikke noe om vertskapspliktene delegeres i sin helhet til gjestene, som kan medbringe både kokk og musikk og brennevin i bøtter og spann. Så kom det noe godt ut av saken for noen!

Og der sluttet det. Ingen graving fra hysteriske media i alle Regjeringens, Gros og andre regjeringsmedlemmers selskaper for å se om det fantes lignende forhold. Eller var det som vi tror, at den «gravegruppa» som ble brukt i Syse-saken satt et helt annet sted under en helt annen kommando, som denne gangen ikke hadde noe motiv for å bistå?