Vi har påpekt foran at noen måtte ha «unormalt innsyn» i Syses affærer for å kunne samle så mye detaljert stoff. Fra før vet vi at Syse ble avlyttet, se kapittel 21.38 der vi bl.a. refererer at fhv statsminister Jan P. Syse i juli 1994 ble spurt av VG om han mente han kunne ha blitt avlyttet i sin statsministertid¹ og han bl.a. svarte:

«- Ja, men dette kappløpet som nå pågår, ønsker ikke jeg å delta i. Jeg har overhodet ingen kommentarer til denne saken. Jeg vil avvente Lund-kommisjonens konklusjoner før jeg uttaler meg om dette temaet, sier Syse til VG.»

VG skrev for egen regning:

«Syse oppdaget avlyttingsspor på sin hjemmetelefon på slutten av sin statsministertid. … Folk som ringte ham, opplevde å få siste det av samtalen avspilt etter at Syse hadde lagt på …

Syse har aldri ønsket å gjøre noe vesen av de erfaringer han hadde med sin privattelefon som statsminister. Men privat skal Syse ha uttrykt frykt for at han var avlyttet.

De rare telefonopplevelsene opprørte både medarbeidere, partifeller og venner. Foruten at deler av telefonsamtalene kom i reprise for folk i andre enden av røret, var det stadig ulyder og unormal støy i Syses privattelefon. …

Syses privattelefon oppførte seg etterhvert så merkelig at Syse til slutt skiftet både telefonapparat og telefonnummer.»

Som referert der, ble saken avfeiet overfor VG av «personer med kompetanse i etterretnings- og overvåkingsspørsmål». Som vanlig ble det hevdet at «tjenestenes avanserte utrustning gjør det lite sannsynlig at det er de som kobler seg inn på linjer på en så amatørmessig måte at det blir oppdaget» og at «større sjanse er det da for at det er andre interesser, krefter eller enkeltpersoner som har stått bak avlyttingene». Dette var også en av anledningene som Berge Furre i Lund-kommisjonen benyttet til tilsvarende bagatellisering. «Andre interesser?» Var det fremmede makter som lyttet på statsministeren? Hvorfor skulle det tas så lett på det?

Vi har imidlertid en rekke ganger påpekt og underbygget ved tallrike andre saker at det er ikke slik at man kan benytte metoden «romavlytting via telefon» uten risiko for oppdagelse. Vi har også i denne boken lagt frem et selvstendig bevis for dette fra vår egen sak (Flyger-saken, se kap. 21.16). Dette er grundig påvist også i internasjonal litteratur og meget vel kjent av norske tjenester. Likevel har aldri noen av disse advart mot denne kriminaliteten, aldri etterforsket den og langt mindre avslørt noe. Heller ikke i Syse-saken var det annet enn avfeiing å få fra disse hold. Har noen noensinne hørt POT-sjef Hans Olav Østgaard beklage at avlyttingen av landets statsminister ikke ble oppklart? Eller – hvis man tror det er utlendinger, som iblant er et alternativ for dem som bagatelliserer – hva har Trond Johansen, sjef for «spesielle tjenester» og liason overfor utlandet – og E tjenesten forøvrig – gjort for å avsløre dem? Har noen av Tronds venner – Frydenlund, Stoltenberg, Holst, Jagland eller Brundtland – beklaget at de mange angrep mot ikke-sosialistiske politikere – slik som Syse – ikke er blitt oppklart?