25.1.11.4 Annæus Schjødt

Vi minner om at Petter Thomassen i sin bok skrev

«Det ble etter hvert også kjent at VG hadde engasjert advokathjelp for å hjelpe til med å kommentere spørsmål og utrede de tildels vanskelige juridiske spørsmål som dukket opp i Syse-saken. Advokatene fikk altså betalt fra VG for å si sin mening i VG i en sak som VG hadde tatt initiativet til, og som VG kjørte så knallhardt mot statsministeren. Er det slik at moralens voktere unndrar sine egne? VG’s lesere ble ikke gjort kjent med at det var betalte advokater som opptrådte i pressen og som nærmest betraktet VG som sin klient. Dagbladet kunne imidlertid etterhvert avsløre sammenhengen.»

Advokaten var fra begynnelsen av h. r. adv. Ole Løken. Senere kom også advokatfirmaet Annæus Schjødt inn i samme rolle, offisielt ved Schjødts arvtaker og høyre hånd Cato Schiøtz. De to skrev i et innlegg i Aftenposten1:

«1. Forut for fredag 21. september hadde ingen i advokatfirmaet Schjødt deltatt i debatten omkring statsminister Syses forhold. Annæus Schjødt var spurt av NTB om han i påkommende tilfelle ville være tilgjengelig for kommentar, og Cato Schiøtz hadde gitt en kort generell orientering til Aftenposten.

2. Fredag kveld ved 19-tiden ble Cato Schiøtz oppringt fra VG. Løchen-rapporten var ventet rundt kl 2030, og han ble anmodet om å komme til VG’s redaksjon og foreta en faglig vurdering av rapporten. Dette var et vanlig juridisk oppdrag: for VG var det naturlig å forespørre en advokat om å forestå en uhildet vurdering av Løchens konklusjoner.

3. Cato Schiøtz var i VG’s redaksjon fra ca kl 2030 til ca kl 0200. Han vurderte selvsagt rapporten på et fritt og uavhengig juridisk grunnlag – i overensstemmelse med VG’s forutsetning»

Fredag 21. september er «tilfeldigvis» den dagen Setsaas hadde sitt møte med Frigaard, da han fortalte om Mossad/E-tjeneste-aksjonene mot ham og sine kunnskaper om Lillehammer-saken/Mike Harari. Dette medførte at Frigaard fikk et umiddelbart behov for å ha møte med Annæus Schjødt den påfølgende mandag 24. september. Det er svært interessant at det også var 21. september ved 19-tiden advokatfirmaet Schjødt engasjerte seg i Syse-saken! (Og at det var i denne perioden ifølge Urdal at Schjødt iblant var på besøk hos Frigaard 2-3 ganger i uken.)

Forlagsdirektør Andreas Skartveit tok opp de etiske spørsmål ved advokater som engasjereres av spesielle parter mot betaling og så fremstilles som «objektiv» ekspertise:

«Til Dagbadet sier Ole Løken, som har ytra seg klart og sterkt i NRK i Syse-saka, at han i denne saka har spela advokatens rolle og følgt sin klients målsettingar …

Det Løken no seiar er at han, som engasjert spesialist og advokat, ser på VG som part i saka, i rettsleg forstand, ettersom han ser på seg sjølv som advokat i rettsleg forstand. Ein part, i rettsleg forstand, er ikkje uavhengig.

Samtidig med at han er det, er han også uavhengig ekspert i NRK. Det er oppsiktsvekkjande, og det reiser spørsmål. På leiarplass seier Dagbladet at han dermed steller seg i same posisjon som Håkon Løchen, som var engasjert av Syse. Det er ikkje sant Når vi las utgreiinga frå Syse-Løchen, visste vi kven han var. Han hadde sagt frå om det, og fått kjeft for det Når vi høyrde VG-Løken i NRK visste vi ikkje kven vi høyrde, vi visste ikkje at han spela advokatrolle for VG, og difor var så hard mot Syse …

Cato Schiøtz uttalar seg meir forsiktig enn Ole Løken, og han seier han kjenner seg fri andsynes klientens målsettingar. Men også han har hatt betalt oppdrag av VG, og uttaler seg i NRK som Løken.»

Men Annæus Schjødt og Cato Schiøtz fastholdt at Schiøtz uttalte seg til VG (og senere til Ukeslutt, Dagbladet og Bergens Tidende) «på fritt og uavhengig juridisk grunnlag». De fortsatte i sitt felles innlegg i Aftenposten:

«Advokater har profesjonell etikk. En del av denne går ut på at de står inne for sine faglige uttalelser, både overfor klientene og overfor almenheten. Kravet til advokatenes integritet tilsier at de ikke lar seg kjøpe til å fremme synspunkter de ikke har. Det Skartveit ikke skjønner, er at det er mulig å betale for arbeidet med å foreta en uhildet vurdering av en annen advokats utredning. Det har VG tilbudt å betale for. Og det har VG fått.»

Vi fristes til å sitere Stutum. «Store ord flyr forbi!» Dette er – for å si det mildt – en særdeles uvanlig oppfatning av objektivitet og uhildethet. Det Schjødt/Schiøtz forøvrig unnlater å gjøre oppmerksom på, er at de dessuten er VG og Aftenpostens faste advokatforbindelse. Når de f.eks. prosederer injuriesaker for en av disse avisene, er de da «helt uhildet og objektive» slik at man forsåvidt like gjerne kunne avskaffet både motpartens advokat og dommeren? Når kan man da vite om en advokat fra dette firmaet opptrer som partsrepresentant og når som uhildet? Vi må jo vente at de i hvert enkelt innlegg, svar, prosedyre eller bemerkning begynner med: «Goddag, i dag er jeg uhildet», eller «Idag representerer jeg min klients syn», for det er tydeligvis ikke av betydning om man er engasjert av en klient eller ikke?

Eller kan det være slik at det akkurat på dette tidspunktet var av avgjørende betydning å styrke troverdigheten til det VG og NRK hadde presentert, f.eks. fordi Senterpartiet hadde innkalt til Landsstyremøte og «noen som snakket sammen» hadde fellesinteresser i å få avskaffet Syse-regjeringen?

1 Aftenposten 1. oktober 1990.