25.1.11.2 Alf R Jacobsen

Mannen som startet hele Syse-saken med en runde oppvarming heter Alf R. Jacobsen. Han beskriver seg selv som «halvstudert røver»1 som tidligere hadde arbeidet bl.a. i Finnmark Dagblad i Hammerfest, Ny Tid (Nord-Norge-kontoret) og altså Klassekampen før han begynte i VG i 1985. Da hadde han også være freelance -journalist i mange år og skrevet en rekke bøker. Bøkene kan utenom romanen «Kharg» (1988) klassifiseres i to kategorier: «Avsløringer» av fremtredende næringsdrivende, slik som «Eventyret Anders Jahre» (1982), «Dynastiet Bergesen» (1984), «Børshaiene» (1985) og «Kampen om Kosmos» (1986), og «avsløringer» om det hemmelige Norge, slik som «Muldvarpene» (1985), «Svartkammeret» (1988), «Iskyss» (1991) og nå sist hvitvaskingen av E-tjenesten i «Mistenksomhetens pris» (1995), se kap. 25.11 om denne.

Næringslivsbøkene er både grundige og ensidige, tydelig skrevet av en person med svært kritisk syn på næringsdrift, og med detaljerte og omfattende kunnskaper. Det er liten tvil om at han må ha hatt særdeles gode kilde, men neppe på næringslivssiden! Og bøkene om de hemmelige tjenester viser minst like gode innsidekilder. Flere av dem handler om konfliktene mellom E-tjenesten og Overvåkingspolitiet, og da, kan Jacobsen ikke skjule at hans sympati ligger hos E-tjenesten, Vilhelm Evang og Trond Johansen. En gjennomgang av hans journalistikk (se bl.a. kapitlene 19, 20.4.16, 25.11 og 25.19.13 m.m.) viser også helt uvanlig gode kilder i E-tjenesten og stort sammenfall med interessene til det vi i denne boken har avslørt som «den fjerde tjeneste», med enkelte unntak der han tilsynelatende opptrer som «tjenestedødare» (men selv da i virkeligheten kun som «POT»-dødare!). Alf R. Jacobsen er blant de norske journalister vi synes har et særdeles usunt forhold til sine kilder i det hemmelige Norge, dvs. til E-tjenesten. Det var således ingen overraskelse at det var han som startet Syse-saken. Både denne saken og enkelte senere produkter fra hans hånd reiser spørsmålet om hvem det er som yter tjenester til hvem.

Selv sa han til Søndag-Søndag2 at VG (han selv?) ble tipset om Anker-Sønnak-saken gjennom «en henvendelse». Dette skal ha ledet til oppdagelsen av Syse som «en av investorene». Hvis det er sant, må jo Jacobsen også med en gang ha sett hvor bagatellmessig Syses rolle var og at den var helt uten forbindelse med oppdelingen av selskapet som medførte at driften ble belastet ordinære husleieutgifter.

Avisen spurte om han «hadde kokt suppe på en spiker». Men det benektet han.

Han hevdet imidlertid at han hadde «konfrontert Syse med saken»:

«Og hva skjer? Han blir rasende! Han øver et voldsomt press på oss for at vi ikke skal trykke saken. Vi ble forbløffet. Vi undret oss over hans dømmekraft. Etter lange interne diskusjoner trykket vi saken. Det var redelig journalistikk.»

Vi kjenner for vår del ikke noe til hans samtale med Syse, men vi har lest Petter Thomassens beskrivelse av den samtalen Jacobsen hadde med ham (se foran). Om Syse var blitt utsatt for det samme, tror vi han kan ha hatt god grunn til å bli rasende!

Også Blaasenborg-saken kom ifølge Jacobsen til VG i form av «et tips». Om denne og hele resten av Syse-historien sa han til Søndag-Søndag at alt VG hadde skrevet var korrekt, og fikk spørsmålet:

«- Korrekt? Senere har det versert en rekke spekulasjoner som har vist seg å være langt fra korrekte!

– Syse nektet oss innsyn, vi fikk ikke snakke med ham, bare hans pressetalsmann. Det reiste mange tvilsspørsmål, men vi har alltid forelagt alle spekulasjoner for ham – og vi har ikke påstått at ting var slik eller sånn. Vi har aldri lagt skjul på overfor våre lesere at det er forskjellig syn på lovverket.»

Men det er ingen unnskyldning for å spre ugrunnede spekulasjoner om uhederlighet at offeret velger å uttale seg via en pressetalsmann, eller at avisen tar mindre forbehold på side 43. Det er overskriftene som teller! – Akersgatens gapestokk!

Vi merker oss også at Jacobsen i sin fremstilling av sin objektivitet sier – fortsatt til Søndag-Søndag:

«Vi skal øve kritikk både til høyre og venstre …»

Antakelig er det trykkfeil i intervjuet. Jacobsen må ha sagt «kritikk mot Høyre og Venstre». Det gjaldt ihvertfall ikke Arbeiderpartiet, for bare 3 uker etter at dette intervjuet kom på trykk ble det kjent i Morgenbladet og Søndag-Søndag at Gro Harlem Brundtland hadde et mye verre forhold til Brønnøysund enn Jan P. Syse. Men da var Jacobsen ikke interessert …

1 Søndag-Søndag 29. september 1990.

2 Søndag-Søndag 29. september 1990.