Men helt død kunne den ikke legges. Majorene CC (med sine mange bøker) og Setsaas, «Edderkoppen»-forfatterne og Ronald Bye var fortsatt usikrede, farlige spillere. Karstad-rapporten var på vei frem. Mossad/Asylsøker-saken kunne sprekke når som helst. Og spesielt farlig må det ha sett ut da Aamodt – CCs forlegger – allierte seg med Ramm og etablerte både tidsskrift og forlag i en stor villa på Slemdal, der Setsaas begynte å oppholde seg ganske fast og CC kom innom rett som det er, både i forbindelse med hans bokutgivelser på Leseselskapet A/S og som start på sine hyppige møter med oss om overvåkingsspørsmål. Setsaas var allerede knyttet opp til Vegard Bye, og analytikerne i E-staben må også ha funnet det svært påfallende at Ramm på sitt forrige kontorsted i Oslo sentrum (C. J. Hambros plass) hadde hatt Ronald Bye som nabo i samme korridoren. Det siste var riktignok en tilfeldighet, for Ramm kjente ganske riktig Ronald Bye godt fra denne og andre sammenhenger, men de hadde til da aldri snakket noe særlig sammen om overvåking etc. Likevel var det raskt for analytikerne å konstatere at nær sagt alle de farlige folkene kunne knyttes direkte opp til dette store huset på Slemdal, og dessuten konstatere at enda en partner (medeier i Norsk Oljerevy, Knut Larsen) hadde drevet omfattende etterforskningsvirksomhet innen kontraktsforhold i oljesektoren og selv mente han hadde sett hemmelige tjenester i kulissene. Og hvorfor hadde de etablert en filial (salgsavdeling for Norsk Oljerevy – i virkeligheten ikke noe annet heller) i etasjen over kontorene til h. r. adv. Jens Chr Hauge på Drammensveien 10? Gud vet hva denne gjengen nå planla! Hvem sto bak dem? Var det en svær Høyre-operasjon i vente?
Det har tatt oss lang tid å komme på og sette sammen alle disse elementene som tilsammen for «den fjerde» må ha sett ut som en ny, koordinert kommandosentral for nye angrep, nå dominert av Høyre-folk med kanaler rett inn til Syse-regjeringen. I virkeligheten var det ikke mer enn vi ga oss ut for, i første rekke et oljetidsskrift med et lite forlag på si’, og der en bok som da egentlig skulle dreie seg om korrupsjon i u-hjelpen, Setsaas’ kunnskap fra Guatemala og prosessene mot ham i Oslo med bruk av falskt og konstruert bevismateriale, bl.a. bruk av falske advokater. Men i denne bransjen tror man ikke på tilfeldigheter. Det har også vi sluttet å tro på (selv om alle kan ta feil iblant!).
Om man ikke var redd på grunn av alt det andre og Karstad-utvalget, fikk de selvsagt panikk nå. Avskaffelse av Syse-regjeringen gikk gradvis over fra å være ønskelig til å bli et meget akutt mål.
Vi vet allerede at Jan P. Syse var utsatt for telefonavlytting/romavlytting via telefon i sin statsministertid (se nedenfor) Dette føyer seg fint inn i mønsteret. Det var nok iverksatt et omfattende telefon- og romavlyttingsarbeid samt gransking av alle slags arkiver for å finne noe å bruke, først og fremst mot statsministeren. Det var ikke mye de fant, men det ble utnyttet til det ytterste, og i tillegg ble en rekke forhold direkte oppkonstruert.