Inntil CC kom på banen med sine bøker fra 1983 hadde det hemmelige Norge bare vært under spredte angrep fra venstresiden, som ikke hadde noen troverdighet i disse spørsmålene (samt Borten og Hole Jacobsen). Den lot seg lett feie av banen ved politimessige tiltak og alminnelig mistenkeliggjøring og latterliggjøring. Med CC var det verre. Ingen kunne betvile hans motiver. Allerede «Det hemmelige Norge» fra 1983¹ – hadde vært ubehagelig, selv om hovedtemaet hadde vært overvåkningen av kommunistene og CCs oppfatning om at man burde vise større åpenhet og ta æren for denne virksomheten fremfor å benekte den og behandle den som en mørk hemmelighet. Man nøyet seg da med å sette CC under tiltale og deretter droppe den som en slags advarsel, beskrevet i «Politisak» året etter. Men boken «Vår Hemmelige Beredskap – Historien Om M. M.» (kommandørkaptein Alf Martens Meyer) som kom i 1988² virkelig farlig, for her kom det frem opplysninger som pekte i retning av bredere og mer alvorlige forhold, som f.eks. politisk overvåking og avlytting som gikk lenger enn det historiske perspektiv. CC antydet nå eksistensen av aktiviteter som forlengst burde vært stanset, samtidig som han gjentok at man burde ta æren av å ha passet på kommunistene i etterkrigstiden. Om man ikke hadde gjort det før, satte man selvsagt CC under avlytting nå, og fikk vite at enda en bok var på gang, det som skulle bli «Av hensyn til rikets sikkerhet» og som også kom ut i 1990³.