Gunnar Bråthen (f. 1896, g. m. Ruth Marthinsen), folkeskolen og teknisk aftenskole, var elektriker fra 1913. Han ble sekretær i Jern- og Metallarbeiderforbundet i 1924 og i Hedmark faglige samorg. i 1931. Han gjorde en meget betydelig motstandsinnsats (se nedenfor). Han var sekretær for Jern og metall fra 1934, sekretær og nestformann i LO og sekretær for Samarbeidsnemnda Ap/LO 1945-49 og direktør i Arbeidsdirektoratet 1950-63, avbrutt av oppdrag som statsråd (Lønns- og prisdept.) i Gerhardsens regjering 1955-59. Han var medlem av Oslo Bystyre 1923-25 og Aps sentralstyre 1949-57, og hadde en lang rekke øvrige partitillitsverv og medlemskap i offentlige styrer, råd og utvalg, herunder Det Økonomiske Samordningsråd¹. Han var formann for valgkomitéen på Aps landsmøter i 1953, 1955 og 1957 og nedla som sådan en stor innsats for å holde «gamlegutta» ved makten og hindre utskiftninger².

Bråthen var leder av LO’s Tromsø-kontor (fra 1938) ved krigsutbruddet i 1940. Norge opp til Sør-Trøndelag samt Narvik by var okkupert, og resten av Nord-Norge måtte organisere seg selv. Bråthen og det lokale tilsynsutvalget konstituerte seg straks som ledelse for fagorganisasjonen i Nord-Norge og kunngjorde over nord-norske radiostasjoner at alle henvendelser etc. skulle sendes dit³. I desember 1940 ble han utsatt for rykter om at han skulle ha sluttet seg til Nasjonal Samling, og rykket da inn en sterk erklæring i alle nord-norske aviser der dette ble ettertrykkelig dementert med formuleringen «Jeg har hatt og har min bestemte politiske oppfatning, og denne er ikke til salgs.» Året etter ble han arrestert sammen med en rekke andre nord-norske fagforeningsfolk⁴.

Gunnar Bråthen slapp i 1943 ut av fengsel, og sluttet seg da til det illegale motstandsarbeidet. Han hadde meldeplikt, og derfor begrenset handlefrihet, men kamuflerte illegale aktiviteter som «feriereiser» og «sølvbryllup»⁵. Sommeren 1944 ble det etter forslag fra Bråthen organisert et fast illegalt utvalg i Tromsø. Han var et absolutt midtpunkt for alt illegalt arbeid i Nord-Norge inntil han ble arrestert igjen i september 1944⁶.

I begynnelsen av 1945 ble han overført til Grini. Der ble han straks medlem av det hemmelige Ap-partiutvalget som kommuniserte med partiet utenfor leiren ved hjelp av smuglede beskjeder⁷.

Da LO-sekretariatet ble rekonstituert den 10. mai etter frigjøringen, var Konrad Nordahl nettopp kommet hjem fra Sverige, da Gunnar Bråthen troppet opp i ryggsekk og Grini-lue⁸. 16. mai ble han av LO-sekretariatet utnevnt til det ene av tre styremedlemmer i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), var således med på å stifte Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) senere samme måned⁹. Han ble også valgt til en samordningskomite som skulle koordinere rekonstitueringen av de ulike fagforbundene¹⁰. På LO’s første representantskapsmøte etter krigen, 18. september 1945, ble Gunnar Bråthen valgt til førstesekretær (nr. 4 etter formann, nestformann og hovedkasserer) med den forutsetning at han skulle rykke opp til nestformann hvis den valgte Lars Evensen ble statsråd. Konrad Nordahl ble formann¹¹. På LO’s første kongress etter krigen, 6. mai 1946, ble Bråthen valgt fast til nestformann i LO. Han var medlem av samarbeidskomitéen LO/Ap¹² og av Aps første programkomité etter krigen¹³.

Det er interessant å merke seg at Bråthen var LOs representant på en konferanse 20. juli 1945 der partiet klarla sin holdning til «kvinner som hadde gått med tyskerne under okkupasjonen». Det ble her gjort vedtak som har hatt store konsekvenser til den dag i dag for kvinner som bare var ungjenter under krigen. Det ble etablert tre kategorier: 1) Kvinner som hadde vært medlemmer av NS; disse ble overlatt landssvikoppgjøret. 2) «Tyskertøsen» som under krigen hadde forbindelse med tyskerne «mer eller mindre som forretning», herunder også angivere; disse skulle ikke godtas på noen arbeidsplass før de hadde fått sitt rettslige oppgjør. 3) Kvinner som av forskjellige grunner var kommet i selskapelig og annet samvær med tyskerne; disse «fikk adgang til å begynne i bedrifter med behov for kvinnelig arbeidshjelp»; de kunne og burde være medlemmer av fagorganisasjonen, men skulle utestenges fra tillitsverv. De som ikke behøvde å arbeide skulle straffes ved at det ble dannet «isfront»¹⁴.

Gunnar Bråthen hadde på Grini deltatt i forhandlinger mellom Ap-laget og NKP-laget i leiren, der man konkluderte med at partiene burde slås sammen¹⁵. Han var også med i samlingsforhandlingene med NKP som startet like etter frigjøringen. LO’s to representanter, Konrad Nordahl og Gunnar Bråthen, var henholdvis formann og sekretær for forhandlingsmøtene. Ap møtte med Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl og Trygve Bratteli. På grunn av Nordahls hyppige fravær kom Bråthen til å lede mye av forhandlingene¹⁶. Møtene gikk etterhvert over til et «fellesstyre» som skulle forberede en felles kongress. Etterhvert ble det imidlertid klart at kommunistene ikke ønsket noe reell sammenslutning. De somlet med fremdriften og rettet mye diskreditering mot Ap-folkene. Så forlangte de Tranmæl fjernet fra møtet. Etter dette forlangte LO visse avklaringer og konstaterte 23. august at forsøket på samling var strandet.

Bråthens deltakelse i og i stor utstrekning ledelse av endeløse møter med kommunistene, utvilsomt med mange spissfindige og nytteløse diskusjoner, og til slutt hans oppdagelse av at kommunistene bare drev spillfekteri, har sikkert gitt ham grundig forståelse av deres mål og natur.

Gunnar Bråthen startet den faste tradisjonen i LO om at det var nestformannen som var den reelle leder av Ap/LOs overvåkingsorganisasjon. Dette fremgår bl.a. av Konrad Nordahls dagbok, der det f.eks. for 30. januar 1950 heter om engasjementet av Hobbelhagen¹⁷:

«Kl 1200 konferanse med Bråthen og Hobbelhagen angående hans arbeide. Var enig om at han skulle bli finansiert av H. L.»

Senere (1965-69) hadde Tor Aspengren denne nestformannsjobben. Deretter var han LO-sjef 1969-77, nær venn av Jens Chr Hauge og talentspeider for Stay Behind i mer enn 20 år¹⁸.

Det var han som ved Arne Hjelm Nilsens død i 1967 «som operasjonsleder beordret Ronald Bye inn til Youngstorget – og niende etasje»¹⁹. Senere var også Odd Højdahl som LO-nestformann koordinator for de hemmelige tjenestene (se nedenfor).

Bråthen ble senere styreformann (1965-67²⁰) i E-tjenestens nye og meget viktige dekkbedrift Norasonde A/S som i full fart måtte stables på bena etter nedskytningen av U-2. Han var vanlig styremedlem 1967 til ca. 1970.