En annen type informasjonsinnsamling og distribusjon var de såkalte «DnC-notatene om SUF(m-l)» som ble laget høsten 1970 og siden «avslørt» av Dagbladet¹. Det første notatet omhandlet SUFs ideologi, økonomi og organisasjon og bragte endel mer eller mindre kjente SUF-navn. Det andre notatet omhandlet ulike dekkorganisasjoner, og det tredje gjaldt demonstrasjonene mot Verdensbankens møte i København i 1970. Notatene var skrevet av Kristen Ringvold, som nettopp var ansatt i DnCs informasjonsavdeling. Ringvold var kjent studentpolitiker og medlem av Den Konservative Studenterforening (DKSF). Ved avsløringen av 1971 benektet han at han var forfatteren, men han så ingen grunn til å slå om seg med falsk beskjedenhet for det:

«Det er den beste analyse og fremstiling av disse venstrebevegelsene jeg har sett, sa Ringvold til Dagbladet»

De som kjente Ringvold, syntes ikke denne uttalelsen økte troverdigheten av benektelsen av farskapet. 22 år senere, i Klassekampen i desember 1993, i et intervju med «tjenestedødaren» Finn Sjue, fortalte Ringvold likevel helt frivillig at det var han som var forfatteren. Han hadde skrevet dem på oppdrag av bankens informasjonssjef Birger Christiansen. Til Klassekampen opplyste han nå like frivillig at han var meget godt egnet til oppdraget. Ved siden av å være DKSFer og viseformann i et konservativt styre i Studentersamfundet et semester, hadde han

• allerede som gymnasiast og formann for Elevutvalget i Oslo på anmodning utført oppgaver for Overvåkingspolitiet: Rapporter om venstreradikal virksomhet på gymnasene
• etter E-stabens russiskkurs tjenestegjort åtte måneder som vernepliktig i E-stabens hovedkvarter i Platous gate
• løpende god kontakt med politiavdelingssjef Erik Næss, kjent som POTs mann i «samrøret» med Aps egen etterretningstjeneste, men også med POT-sjefene Asbjørn Bryhn og Gunnar Haarstad

Det Kristen Ringvold fortsatt ikke var overivrig med å fortelle, var at han

• er nevø av Hans Ringvold, nær medarbeider av Jens Chr Hauge under krigen, en av de viktigste grunnleggerne av Stay Behind, leder av Lindus i en tiårsperiode og sentral i Stay be hind til denne dag. herunder som foresatt for Asbjørn Mathisen & Co som arbeidet med avlytting i Rusesøkka-bunkersen (som derfor også ble inspisert under full drift av Ringvold)²
• er sønn av Fernando Ringvold, også sentral Stay Behind-mann fra starten
• før sine åtte måneder som vernepliktig i Platous gate gjennomførte E-stabens russiskkurs ved Forsvarets Skole i Etterretnings- og Sikkerhetstjeneste (FSES), i likhet med Ingjald Ørbeck Sørheim, Johan Jørgen Holst, Einar Førde m fl
• at det først og fremst var gjennom Stay Behinds «alter ego», Alfa/Spilhaug-apparatet, infiltrasjonen i m-l-miljøene fant sted, og at POTs rolle kun var å gi et visst skalkeskjul for Erik Næss som egentlig jobbet for Ap/ LO-tjenesten som nå var på full fart til å bli «underlagt» Trond i E-staben ved at han personlig hadde et nært forhold til Stay Behind

Det fremgår heller ikke av intervjuet hvem som hadde den opprinnelige idéen til notatene, hvis det ikke var Birger Christiansen selv (usannsynlig). Men Ringvold bekreftet i Klassekampen at

«Også Overvåkingspolitiet mente en slik skriftlig oversikt ville være av stor interesse for hele næringslivet»,

dvs. at POT ihvertfall hadde kjennskap til prosjektet på forhånd. Da notatene var skrevet, fikk han henvendelser både fra Christiansen og Næss om at notatene var av stor interesse for LO, og at begge understreket at de måtte leveres til LOs nestformann Odd Højdahl, som var «rette adressat for saker og spørsmål som handlet om politisk kartlegging». Inntil intervjuet i Klassekampen hadde Odd Højdahl aldri vært kjent som LO’s overvåkningssjef. Dette var altså en vel bevart hemmelighet inntil 1993, men da kunne Finn Sjue fortelle at:

«Klassekampen har fra tidligere tjenestemenn i Overvåkingspolitiet fått bekreftet at Odd Højdahl spilte en sentral rolle som ‘hysj-mann’ i LO-toppen mens han var LO’s nestformann.»

La oss for vår del peke på at dette virker troverdig. I perioden 1945-50 var det Gunnar Bråthen som var nestformann i LO og senere sentral i E-stabens «vernede» dekkbedrift Norasonde. Også han ledet LOs overvåkings- og etterretningsvirksomhet. Det er rimelig å anta at denne jobben hørte fast til denne posisjonen. Senere (1965-69) hadde Tor Aspengren denne nestformannsjobben. Deretter var han LO-sjef 1969-77, nær venn av Jens Chr Hauge og talentspeider for Stay Behind i mer enn 20 år³.

Når både Birger Christiansen og Erik Næss visste om dette og dessuten bestemte seg for å informere Ringvold om det samtidig, viser det at det var kontakt mellom disse to, og at Næss var innforstått med planene. Norske forretningsbanker finner ikke på å iverksette politisk etterretning på egen hånd. Så da var det vel POT som fant på hele greia?

Men stopp en halv.

Selv om Kristen Ringvold hadde en velkvalifisert bakgrunn for å skrive notatene, trengte han jo tilgang på ferske informasjoner. Hvor fikk han dem fra? Det var vel ikke så mange m-l-ere som hadde konto i DnC?

Nei, det var nok informasjon som var hentet inn gjennom Tronds avdeling Kjettingmannen/Spilhaug, et miljø Ringvold hadde meget god kontakt med gjennom sin familie og tjenestetid i E-tjenesten. Med sin doble Stay Behind familiebakgrunn, FSES-tjeneste i Platous gate og deltaker i den politiske overvåkingen ville det vært naturlig for Trond/E-staben å plassere også Ringvold i Stay Behind – Lindus med arbeidsoppgaver som politisk overvåking i fredstid og som russisktalende agent i tilfelle en russisk invasjon!

Hvis det er tilfelle, kan det være forklaringen på at Stay Behind-mannen Ringvold, i tillegg til at han sto frem i Klassekampen om DnC-notatene, også sto til tjeneste for psykologen Sjue, sannsynligvis også Stay Behind-mann, i Bye/Sjues siste bok der nettopp Tronds Spilhaug-apparat knyttet opp til HV og Stay Behind ble offentliggjort på «kontrollert» vis – og ikke først avslørt offentlig av oss eller Lund-kommisjonen.

Så her er det lag på lag: Stakkars gamle og snille, nå avdøde, Birger Christiansen, var nok bare et skalkeskjul for Ringvold selv, slik som POT ble brukt som et skalkeskjul for E-staben.

Notatene fikk ganske bred spredning innen næringslivet og enkelte politiske organisasjoner. Ramm, som da var 2. viseformann i Unge Høyres Landsforbund, husker godt at de sirkulerte flittig i DKSF og Unge Høyre og syntes da det var aldeles utmerket. Den foranrangerende viseformannen, Helge Ole Bergesen, skrev imidlertid åpent brev til Johan Melander med kritikk av bankens etterretningsvirksomhet. Kritikken flagret ellers fra alle kanter: Dagbladet, VG, Anders Bratholm, AUF, Trygve Bull og daværende NKP-formann Reidar T Larsen er blant de som nevnes i Klassekampens reportasje.

Dessuten fortelles at Ronald Bye uttalte til Dagbladet at:

«… ‘han ikke liker den slags virksomhet’ og at ‘han av prinsipp er for at politisk virksomhet skal drives av de politiske partier og organisasjoner’.»

Ut fra hva idag vet om Ronald Byes virksomhet på den tiden, kan vi trygt slå fast at han i virkeligheten mente at politisk overvåking bare burde skje i regi av tjenestene – og Arbeiderpartiet! Dog viser dette at Ronald Bye allerede i 1970-71 ikke var «insider» nok til å være informert om dette opplagte samarbeidsprosjektet mellom Trond, Tronds/Aps mann i POT, Ap/LO og DnC.

Vi skal ikke på noen måte ha sagt at det var galt å infiltrere SUF i disse tidlige årene med særdeles utfordrende virksomhet og uttrykksmåte, eller galt av banker og industribedrifter å overvåke. Det vi interesserer oss for, er hva dette ble til senere, som beskrevet foran. For ordens skyld: Vi har ingen grunn til å anta at Kristen Ringvold har noe med det å gjøre.