Hvordan kan man vite om hva som er riktig og hva som er desinformasjon i hysj-litteraturen? Noen få av de aktuelle norske forfatterne er intetanende, og tar imot alt som kommer med begeistring. Det er fortsatt mange som tror at den journalistiske bragd er å få de hemmelige tjenester til å snakke, og at dette er et spørsmål om å bygge opp tillit. Slik er det på mange andre områder journalister dekker. Men når man har med offensive tjenester å gjøre, er det noe annet. De gir ikke ved dørene. De vurderer omhyggelig til enhver tid hva som bør slippes av sann informasjon for å skape troverdighet og oppmerksomhet omkring den desinformasjon og de fortielser som følger med. Dette er jo deres ekspertområde! – helt forskjellig fra en informasjonssjef i Bondelaget! Det bør Kjetil Lund merke seg!

Det som slippes er prisen for det som skal oppnås. Hvis man f.eks. frykter at noe kommer til å bli avslørt, blir kostnadene ved at man slipper dette selv nær null, og det blir netto fortjeneste hvis man kan oppnå noe annet – eller få «avsløringen» formet slik man selv ønsker. Derfor er alltid noe sant og noe usant og noe fortiet. Bare skikkelig våkenhet om at det er slik og nøye analyse av hva som er hva gjør at man kan snu det hele: Bruke den riktige informasjonen, og nyttiggjøre seg de ekstra informasjoner man kan avlede av fortielsene og falskhetene.