24.4.2 «Avhopperen» Siljeholt

Det var litt av en fangst! Den norske E-tjenesten, som aldri før i historien har vært «sviktet» av en eneste avhopper (det kan man ikke kalle de to offiserene som uhyre diskret og under full taushetsplikt informerte sine høyeste overordnede på politisk plan om mulige tjenestemessige avvik etc.) hadde nå tilsynelatende mistet kontrollen over en av sine mest betrodde menn, og det via «marxist-leninisten» Finn Sjue! Og denne betrodde offiseren velger altså å gå til Sjue og deretter lage bok og TV-serie fremfor å gå til den stortings-oppnevnte Lund-kommisjonen, som det i seg selv er så farlig å gå til at ingen andre E-folk har våget det (eller direkte til Riksadvokaten)!

Selv i bridge blir spillerne opplært til å være på vakt mot uventede gaver, slik som når motstanderen frivillig spiller ut og legger død sin egen ubeskyttede konge. Men dette er ikke bridge, ikke en gang poker, det er verdens mest avanserte narrespill med motstandere som har 50 års erfaring i provokasjoner og desinformasjon. Det eneste som ville vært merkeligere var hvis Trond Johansen selv stilte opp og berettet alle sine synder!

Siljeholt er ingen hvem som helst. Han har ihvertfall siden ca. 1970 vært nestkommanderende i Spilhaug-apparatet, og ble i 1973 fast ansatt hos Sven Ollestad sentralt i Stay Behind. Fra 1973 var han sjåfør og altmuligmann for det sentrale Stay Behind-apparatet. Dette er mannen som fremstår nærmest som en avhopper fra Stay behind/E-staben overfor Sjue og trekkes med til Bye og deretter Helskog.

Og han forteller villig vekk, endog intervjuet i egen person i TV-2!

Alvorlig talt! Har man ikke lest Watergate? Den viktigste kilden til Woodward og Bernstein het aldri mer enn «Deep Throat» og møtte med solbriller og oppbrettede frakkekrager da journalistene møtte ham f.eks. nede i mørke garasjer. Når vi møter våre kilder, er det tilsvarende på gatehjørner eller ensomme kafébord etter at begge parter har skiftet bil og drosje flere ganger. Men Helskog & Co møter sin i et flombelyst TV-studio! Og virker det som om Siljeholt frykter noen represalier?

Ingen har vel på lange tider til de grader brutt sin taushetsplikt som nettopp Frank Siljeholt! Riktignok har alle fått fritt leide til å fortelle om ulovligheter, men Siljeholt har blottlagt en masse detaljer omkring Stay Behinds helt ordinære og lovlige virksomhet – herunder f.eks. lederens identitet, som ut fra Stay Behinds natur virkelig skal være hemmelig!

Det måtte også forsvarsminister Jørgen Kosmo innrømme da han kommenterte avsløringene i media i november 19951: «Nå har en rekke tidligere ansatte (i Stay Behind) brutt sitt taushetsløfte.» Samtidig kom det et lite ymt over NTB2 fra den kjente tildekningsetterforsker Lasse Qvigstad om at forfatterne Bye og Sjue, men også flere av kildene, «kunne komme til å bli etterforsket».

Dette begynner å bli interessant. Qvigstad truer først og fremst forfatterne, enda han godt vet at han ikke kan få dømt noen av dem til 5 minutters samfunnstjeneste. De har ikke brutt noen taushetsplikt! De er i sin fulle rett til å sitere kilder, uavhengig av kildenes taushetsplikt, særlig fordi det her er åpenbart at Siljeholt går ut på bred front: I boken, i TV og til avisene. Hvorfor truer ikke Qvigstad TV-2 og Helskog med etterforskning? Svaret er nok at de trenger ikke den ekstra troverdighetshjelpen som Sjue gjør. Skulle noen komme i tvil om hvem han tjener, er det godt å bli litt truet av påtalemyndigheten!

Men Siljeholt navngis ikke, hverken av Kosmo eller Qvigstad. Det blir til «flere ansatte» og «flere av kildene». Men det er jo først og fremst han som har brutt taushetsplikten! Nå er det gått fire måneder, og vi har ikke hørt et kvidder om etterforskning av eller tiltale mot Siljeholt, fra hverken Qvigstad, Rieber-Mohn, Kosmo, Faremo eller Forsvarssjefen.

Men vi har hørt fra talerøret! Lederskribenten i VG, utvilsomt Alf R Jacobsen, gikk kraftig ut mot boken og forfatternes vurderinger av Stay Behind-systemet i forhold til politisk kontroll etc. Det er slik rollespillet skal være. Men samtidig hevder han, helt uriktig for en som skal være ekspert, at hovedtrekkene i boken «var kjent fra før» og at det bare bringes «noen nye og interessante opplysninger i tillegg til endel sladder og løst snakk»3.I virkeligheten måtte Trond via Siljeholt slippe ut en masse hemmeligheter for at det skulle bli noe å trykke og sende på TV sammen med desinformasjonen som skulle redusere betydningen av og kamuflere plasseringen av Spilhaug-apparatet. I ettertid, derimot, passer det å tone ned dette for å beskytte Siljeholt. Det sier talerøret også rett ut:

«Vi mener det er galt å slepe noen av de impliserte for retten. Det kan så være at enkelte opplysninger om okkupasjonsberedskapen slik den er idag, har skadet organisasjonen. Men skaden er helt sikkert ikke uopprettelig.».

Vi minner om at CC, som var den første som åpent omtalte Stay Behind4 (unntatt det lille som kom frem ved avsløringen av Hans Otto Meyers våpenlager i 1978) ble avhørt, siktet og etterforsket i årevis før saken ble henlagt, selv om han ikke brøt noe taushetsløfte. Men Siljeholt, som bryter sitt løfte på punkt etter punkt, er det ingen som en gang vil avhøre, med full støtte fra landets største avis! Men han skal visst «assistere» Qvigstad som nå for n’te gang «går løs på» Lillehammer-saken!

Det er ikke så rart. Hvis det ble reist siktelse mot Siljeholt – som han selvsagt på forhånd er blitt garantert mot – ville det fort komme frem hvordan hele denne gigant-aksjonen var iscenesatt som et forsøk på å gravlegge Spilhaug-apparatet som en «privat gruppe» og overlevning etter etterkrigstiden, før Lund-kommisjonen eller andre fikk anledning til å avsløre det som det det er: Tronds forlengede arm og Stay Behinds «alter ego» med nok et bein i HV. Og kom man så langt, ser vi ikke bort fra at det kunne bli reist siktelse mot den ene av medforfatterne, men i så fall på et helt annet grunnlag!

1 Referert trolig fra radio i Vårt Land 28. november 1994.

2 Referert i Aftenposten 26. november 1995.

3 VG 26. november 1995.

4 Chr Christensen: «Det hemmelige Norge». Athenæum 1983.