24.3.3.1 «AIfa» – Sverige

Sverige hadde i 1973 sin «IB»-skandale, da denne private sosialdemokratiske etterretningsorganisasjonen ble avslørt etter å ha eksistert som sådan siden 1964. (Det er hittil gått 23 år før vi får vår avsløring – i år?) I tillegg har Sverige også hatt en løpende debatt om politisk misbruk av tjenestene og «eksistensen» av det såkalte SAPO (Sosialdemokratenes Politi) som et eget nettverk bortgjemt i og finansiert av E-staben.

Er så dette alt? Meget tydet på at selv det organiserte superhemmelige, private Sverige hverken startet eller stoppet med IB. Sommeren 1995 bragte den svenske Falun-avisen Dala-Demokraten en artikkelserie som åpnet en helt ny front – nemlig eksistensen av et «Alfa» i Sverige.

Avisen hadde fått tak i en bunke dokumenter som angivelig skulle være utarbeidet av en organisasjon ved navn «Alfa» i Sverige. Bl.a. hadde den fått deler av et register over svenske borgere som hver var vurdert som en sikkerhetsrisiko etc., og på noen av disse fantes det dossierer fremkommet ved spaningsvirksomhet. Disse skulle ha vært overlevert svenske SÄPO som hadde verifisert dem. Da avisen undersøkte disse dokumentene, viste det seg at alt innhold korresponderte med faktiske forhold (om enn ikke nødvendigvis vurderingene). Det fremgår også av dokumentene at det ikke bare dreide seg om en ren leveranse, men at Alfa og SAPO hadde en tett og nær dialog om sakene og virksomheten. SÄPO nektet å kommentere saken for avisen, men en tidligere SÄPO-medarbeider bekreftet at vurderingene av en av personene med eget dossier falt 100% sammen med SÄPOs. Han hadde behandlet vedkommende sak.

Ifølge avisen hadde den fått dokumentene fra en CIA-agent som hadde opplyst at de i 1984 var blitt overlatt en stiftelse/tidsskrift ved navn Contra i Sverige og derfra levert den svenske avdelingen av den norske paramilitære organisasjonen International Volontary Aid For Freedom (IVAF), opprettet i Oslo på begynnelsen av 80-tallet. IVAF var i realiteten en gruppe leiesoldater. Dokumentene skulle gått fra det svenske til det norske IVAF og derfra til det norske Alfa. Implisitt bekreftes dermed også det norske Alfa, som avisen på dette grunnlag antar eksisterer den dag i dag, av en kilde i CIA. Denne kilden hadde også gjort det klart at den norske Alfa-gruppen «sysslat med just stay behind-verksomhet.»

Dala-Demokraten siterer enda en kilde, en høyt rangerende politimann med etterretnings- og FN-tjeneste bak seg¹:

«AIfa? var det inte det som Sten Andersson og Giesecke sysslade med? Som hade kontor uppe ved rikspolitistyrelsen. …»

Mannen som hadde benyttet dette kontoret oppgis å ha vært Bertil Gålne. den sist kjente kontorsjefen i Stay Behind. Han gikk av i 1988. Den siste kjente øverste leder var Curt-Steffan Giesecke, arbeidsgiverforeningens sjef. Sten Andersson var «Sossernas» partisekretær.

Contra beskrives som en stiftelse og et tidsskrift på høyresiden med nedslagsfelt både i deler av Folkpartiet og Moderaterne og i utenomparlamentariske, mer ytterliggående grupper. Initiativtakeren Carl G Holm var da han stiftet Contra i 1975 ett år tidligere ansatt i det svenske industriforbundets samfunnsavdeling. I 1976 skrev han innledningen til boken «Kan kapitalismen överleva» der forordet ble skrevet av Curt-Steffan Giesecke, sjefen for den svenske arbeidsgiverforeningen SAF, som var bokens utgiver. Svenske Moderat Ungdom, som svarer til Unge Høyre, reagerte på sammenblandingen med Contra som ble betraktet som ytterliggående og ekskluderte Holm. men Holm beholdt partimedlemskap i moderpartiet.

Den svenske IB-sjefen Stig Synnergren mente altså at Alfa var en selvstendig organisasjon som samarbeidet med Stay Behind i Norge (se kap. 24.3.2.7). Det stemmer jo helt med «Norges hemmelige hær», der Alfa er definert som Kjettingmannens nettverk kombinert med andre overlevende, hemmelige private grupper fra etterkrigstiden med en eller flere felles mektige ledere/oppdragsgivere rundt maktens tinder.

All finansiering av dette systemet ser ut til å komme i form av gode og romslige kjøps- og konsulentoppdrag fra Forsvaret, HV, E-staben, Stay Behind og andre etater som f.eks. Arbeidstilsynet v/Gudmund Harlem – det skulle klargjøre hvem den reelle eier/bruker er!

Men det finnes også et svensk Stay Behind, som ifølge avisen bare var kjent av et fåtall ministre og de som skulle «vekke» organisasjonen når tiden kom. Det er også en referanse til svensk Stay Behind hos Bye/Sjue²:

«Hans Ringvold forteller at han tidlig i 50-årene tilrettela et møte på farens eiendom i Singlefjorden utenfor Halden. Stedet ble valgt fordi det var lett å komme dit sjøveien – ubemerket. På møtet deltok Vilhelm Evang og Alf Martens Meyer, folk fra OA og MI6, den svenske E-tjenesten og Stay behind-systemet. Ringvold har en vag erindring om at Jens Chr Hauge og William Colby også var med på møtet. Selv deltok han ikke i møtet. Temaet var åpenbart samarbeid mellom norsk og svensk Stay behind, spesielt … felles Blue Mix-operasjoner.»

Svensk Stay Behind forble hemmelig inntil begynnelsen av 90-tallet, da også denne organisasjonen ble avslørt av Dagens Nyheter. Det egentlige Stay Behind var etablert etter amerikansk initiativ, men Synnergren og Bye er begge inne på at både de ordinære tjenestene og private grupperinger på egen hånd har drevet «sidevirksomhet» som er langt fra sovende i påvente av okkupasjon. Både i Norge, Sverige og Finland fantes det ildsjeler som ikke var fornøyd med Stay Behind slik det så ut, mente Synnergren.

I 1990 sa myndighetene at svenske Stay Behind da var avviklet, men Dagens Nyheter kunne året etter bevise at organisasjonen var aktiv ihvertfall langt inn på 80-tallet.

Da Dala-Demokraten bragte sin artikkelserie sommeren 1995 krevde den sosialdemokratiske riksdagsmannen Lars-Erik Lövdén «alla kort på bordet», og SÄPO-sjefen Anders Eriksson lovet å granske. Vi har hørt om dette før, i Norge!

Den mest kjente person i IVAF er nordmannen Ole Christian Olstad (36). Han ble for noen år siden dømt for brudd på den svenske regnskapsloven i forbindelse med påståtte misligheter i organisasjonen Svenska Barnfondet i Falun, som han drev inntil da. I begynnelsen av 80-årene fremsto han i avisintervjuer som leiesoldat for major Haddad Israel-støttede armé i Sør-Libanon. Senere startet han IVAF som ble beskyldt for å verve unge nordmenn til leiesoldatvirksomhet, men det benektet han senere. Han skal også ha truet med å blåse PLO-kontoret i Oslo i lufta³ på midten av 80-tallet vekket han oppmerksomhet i Sverige for å ha kjent til personopplysninger om svenske politikere som bare SÄPO kunne kjenne til, og hevdet at han hadde fått dem fra Contra. Både SÄPO og Contra benektet dette⁴.

En annen norsk gruppe som spekulativt har vært knyttet opp til Alfa er Viking, som i Dagsrevyen i sommer ble beskrevet som en bortimot nynazistisk gruppe som drev våpentrening med AG-3 og M-72 i Nordmarka⁵.