24.3.2.7 «AIfa» i Norge

Nå skal vi vende tilbake til det mystiske «Alfa», som så langt er et navn fra en 90%-roman. Men navnet «Alfa» har dukket opp fra tid til annen både i Norge og Sverige lenge før Ronald Bye skrev sin bok. Arne Kokkvoll later til å være overbevist om det finnes en slik organisasjon1:

«Kokkvoll vil ha kortene på bordet rundt den private etterretningsorganisasjonen Alfa.

– Det var et ganske omfattende privat system. Alt tydet på at det var private grupperinger som drev en omfattende virksomhet. Folk har fortalt meg ting i enerom som de ikke tør stå frem med. En del har deltatt i den kalde krigen på randen av en varm krig, og er redd for å bli rammet av de samme midlene.»

Ifølge Ronald Bye i et intervju etter at han utga «Spillet» var navnelikheten ikke tilfeldig2:

«ALFA VAR den FJERDE TJENESTEN. Ronald Bye hevder at det eksisterer en ukjent hemmelig etterretningstjeneste i Norge. ‘Alfa’ hadde så seint som på 70-tallet direkte kontakt med både CIA og engelske MI5. Bye nøler ikke med å karakterisere tjenesten som farlig og hevder at den disponerte våpen. ‘Alfa’-miljøet var ifølge Bye villig til å likvidere …

Det kan dokumenteres at det finnes en hemmelig tjeneste bak de hemmelige tjenestene i Norge. Tidligere er det kjent at det etter krigen ble etablert et apparat under navnet ‘Stay Behind’ – beredskapsgrupper som skal tre i aksjon ved krise eller krig. – Min research har ført meg lenger, til en enda mer hemmelig gruppering.

Ronald Bye har ikke full oversikt over grupperingen, eller strukturen som han kaller den. ‘Alfa’ er et navn som Bye vet er brukt om hele eller deler av denne ultra-hemmelige grupperingen.

Tidligere har avsløringer om ulovlig overvåking handlet om 50- og 60-årene. Nå mener Bye å kunne dokumentere at virksomheten fortsatte.

– Jeg vil i første omgang konsentrere meg om 70-tallet. Det kan dokumenteres at ‘Alfa’ sto bak avlytting, utførte innbrudd for å hente ut materiell gjennomførte skyggeoperasjoner, utførte beredskapsoperasjoner og infiltrasjon. Dette vet jeg idag med sikkerhet, men jeg vil ikke dokumentere det i Dagbladet, sier Ronald Bye.

– Vet du hvem som står bak det du kaller ‘Alfa’?

– Her må jeg være forsiktig, men for meg synes det klart at personer med nære forbindelser til de legitime hemmelige tjenester har sentrale posisjoner, sier Bye …

– Eksisterer ‘Alfa’ idag?

– Mitt inntrykk er at grupperingen er på vei til å dø ut på grunn av manglende rekruttering. Men jeg kan bekrefte at det idag eksisterer rester av ‘Alfa’, og jeg utelukker absolutt ikke at liknende grupperinger fortsatt er operative i Norge.

– Snakker du om en hemmelig 4. tjeneste, slik redaktør Hans Henrik Ramm og major Johan M Setsaas tidligere har hevdet?

– Jeg vil nødig involveres i Ramm og Setsaas’ påstander.»

Likevel er det ikke småtteri som faller sammen. Ronald Bye nøster seg fremover fra de forhold og personer og den tid som han kjenner, og har nå dekket 70-tallet. Da mener han at «flere hundre personer sentralt på Østlandet var involvert i ‘Alfa’». Men han vet selvsagt lite om 80- og 90-tallet. Vi har begynt med operasjonene rundt oss selv og nøstet den andre veien. Det vi har funnet faller meget godt sammen med Byes beskrivelser. «Alfas» aktiviteter er en god beskrivelse av de aktiviteter vi har hatt rettet mot oss. Sporene til de ordinære hemmelige tjenester, særlig til E-tjenesten, Stay Behind og Mossad er de samme, men vi har også spor i andre retninger, bl.a. POT og FO/S og selvsagt justisvesenet.

I Byes siste bok avslørte han sammenhengen mellom «Alfa» og Spilhaug-apparatet3:

«Det har vært et voldsomt nettverk i og rundt Stay Behind-systemet.

Den dag i dag eksisterer apparatet – selv om omgang og styrke er redusert.

En offiser med betydelige kunnskaper om de private gruppene føyer til:

– Bortsett fra ‘de menige’ har de sentrale skikkelsene i denne organisasjonen sittet i sentrale posisjoner i næringsliv, forsvar og samfunn forøvrig. Kort sagt, personer i maktposisjoner. Jovisst, det har vært en betydelig beredskaps- og etterretningsorganisasjon. Den har operert i gråsonen mellom privat etterretning og overvåking og de hemmelige tjenestene. Den har også vært et apparat for mektige venner og deres venner. Det er i det hele tatt utrolig at de som har ledet et så virksomt apparat med så mange forgreninger til andre grupper og nettverk har maktet å holde dette totalt skjult – til nå.

Kjettingmannens gruppe må ha vært en av de aller viktigste av de private gruppene – kanskje den viktigste. Han kunne spille på langt flere kontakter enn de han rekrutterte fra Blackgjengen og fra Heimevernet. Sammen med flere andre ulike grupper har hans apparat vært en viktig del av det uoffisielle nettverket bak de hemmelige tjenestene. Som et slags sterkt mørklagt Stay Behind bak det offisielle Stay Behind og de øvrige tjenestene. Fra dette nettverket går det sannsynligvis bånd vestover – til Storbritannia og USA. Til MI6 og CIA.

Dette mørklagte nettverket opererer bak og sammen med de offisielle tjenestene. Nettverket har mest sannsynlig oppdragsgivere høyt på strå – og i det offisielle Norge, vi har lagt fram noen fragmenter av denne strukturen. Mye står tilbake å bringe fram i lyset Men vi har satt bumerket på strukturen.

Det er dette nettverket som noen kaller Alfa.»

Med Kjettingmannen som det sentrale element!

En helt selvstendig bekreftelse av denne fremstilling kom allerede i slutten av mai 1995 (dvs. før Bye/Sjues bok) i svensk presse. Den forhenværende (1970-78) svenske overbefalhavare (forsvarssjef), general Stig Synnergren uttalte da4:

«Jag har stött på namnet (Alfa). Som jag minns rörte det sig om en självständig organisasjon som samarbetade med stay-behind i Norge.»

Synnergren vet hva han snakker om. Ved siden av å være svensk forsvarssjef i mange år var han også sjef for det svenske IB-apparatet – og forsøkte sågar å få det med seg under sin private ledelse da han ble pensjonist! IB-apparatet var5:

«… ett underrättelseorgan direkt i den socialdemokratiska rörelsens tjänst. Dess uppgift var att hjälpa SAP’s partiledning att behålla full kontroll över såväl de fackliga organisationerna som de egna partiorganisationerna.»

Mao. akkurat som alle systemene som er avdekket i Norge – bare at i Norge er det gått mye verre. Her er den ulovlige etterretning/overvåking også rettet mot Stortinget, andre partier og hvem som helst i sin alminnelighet som ikke er «likt» av Ap-systemet!

IB samarbeidet meget tett med både det svenske og det norske Stay Behind, og Trond Johansen var den norske liason og hovedkontakt med IB. IB er i svenske media sammen med sosialdemokratisk kontrollerte deler av de ordinære tjenestene omtalt som SAPO (Sosialdemokratiske Arbeiderpartiets Politi), med den mangeårige partisekretæren Sten Andersson (Sveriges «Haakon Lie») som sjef (se kap. 24.3.3, særlig 24.3.3.6, og 25.27.2.1).

Det svenske IB måtte delvis videreføres i et «Krigs-IB» og samorganiseres med den svenske beredskapsoppsetningen, dvs. svenske «Stay Behind», etter at det ble nedlagt forbud mot registrering av politiske meninger og IB ble avslørt. Det betyr at IB (gjennom «Krigs-IB») og «Stay Behind» som trolig var to forskjellige organisasjoner med ulik historisk bakgrunn fra 1977 ble én, ihvertfall for alle praktiske formål, med sitt eget Alfa-nett omkring seg. Synnergren gikk av i 1978.

I tillegg til «bånd vestover» burde man ha lagt til «bånd sydover» – til Israel og Mossad. Man burde også ha nevnt en opplagt parallell til de andre gruppene med «en fot innenfor og en fot utenfor Stay Behind», nemlig Israel Krupp og hans Mossad Norge. I likhet med de andre var han med i Stay Behind, og samtidig i alle år sentral i og trolig leder for Mossads faste virksomhet i Norge gjennom lokale jødiske forsvarsgrupper, beredskapsorganisasjoner for evakuering av jøder fra Norge etc. Dette apparatet har selvsagt på akkurat samme måten som de andre inngått i det samlede «mørklagte nettverk» som har operert dels bak, dels sammen med de øvrige tjenestene og spesielt sammen med subgrupper i tjenestene – den samlede «fjerde tjeneste».

1 Aftenposten 9. november 1995.

2 Dagbladet 23. oktober 1995.

3 Ronald Bye og Finn Sjue: «Norges Hemmelige Hær». Tiden 1995 s. 204.

4 I en artikkelserie i Falun-avisen Dala-Demokraten i mai-juni 1995.

5 Thomas Kanger og Jonas Gummessson: «Kommunistjägarna». Ordfront forlag. Stockholm 1990. Side 107.