Senere ble det kjent at oberstløytnanten faktisk var den daværende sjefen for Stay Behind¹. I 1995 ble det kjent at hans navn var Finn Horvei, Stay Behind-sjef siden 1988².

Ifølge Espen Lie selv hadde Stay Behind-sjefen sagt at E-tjenesten først hadde forsøkt å finne en mann i egne rekker som britene kunne benytte, og at ledelsen i E-tjenesten var orientert³.

At man først forsøkte å «finne en mann i egne rekker» (Stay Behind) gir en pekepinn på hvilken holdning til norsk lov som preget ledelsen i E-tjenesten på dette tidspunkt

At ledelsen ble orientert ble benektet av E-sjefen, generalmajor Alf Roar Berg. Forsvarsminister Johan Jørgen Holst sa at han følte seg overbevist om at E-ledelsen ikke kjente til saken, som dermed ble omgjort til en ren personalsak overfor Stay Behind-sjefen. Men ingen ga heller noen opplysninger om hva personalsaken endte med⁴.

Imidlertid vil ingen Stay Behind-sjef idag våge å medvirke til en operasjon som dette uten at E-sjefen (da Alf Roar Berg) hadde samtykket. Dessuten ville Trond som liason til MI5/MI6 være fullt orientert i alle fall. En gransking av denne saken vil absolutt ha muligheter til å få avdekket at såvel Alf Roar Berg som Trond har vært involvert og således ført offentligheten bak lyset ved å la Stay Behind-sjefen Horvei ta støyten – ihvertfall tilsynelatende, overfor offentligheten.

Også VG siterte innside-kilder som fant det «lite trolig» at ingen i E-tjenesten hadde kjent til Stay Behind-sjefens rolle, og at det var «unaturlig at han ikke hadde ryggdekning for sin operasjon».

Espen Lie har forklart at han etter ett møte med MI5 i London henvendte seg til POT med spørsmål om han ville få beskyttelse hvis han gjennomførte våpentyveriet⁵. Det viste seg at POT var informert om planene generelt, men ikke om selve våpentyveriet – før Lie meldte seg med sitt spørsmål.

At POT skulle være delvis informert, men E-staben ikke, må de dra lenger ut på landet med!