24.2 «Noen av oss har snakket sammen»

Dette, som nærmest er blitt et stående uttrykk, har i mange år vært ment å symbolisere sentrale beslutningsprosesser i Arbeiderpartiet. Det symboliserer et totalsystem som er sammensatt av flere fraksjoner, organisasjonsledd eller miljøer, hvert av disse med sine ledere som i praksis har makt til å ta beslutninger ved å stikke hodene uformelt sammen. Blant slike åpenbare maktsentra er fagbevegelsen, partiorganisasjonen med ulike fraksjoner, stortingsgruppen, AUF og Framfylkningen, A-pressen, AOF og, selvsagt, når man har den: Regjeringen.

Men det ligger mer i begrepet: Kanskje de viktigste blant «noen av oss» er bakmennene i Ap, uten formelle posisjoner, men likevel med enorm makt på grunn av sine brede kontaktflater; «gamlegutta» symbolisert mest typisk med h. r. adv. Jens Chr. Hauge. Et annet av Youngstorgets «subsystemer»; ikke så viktig lenger, er «Youngstorgets basar»: Kooperasjonen og rekken av andre frivillige og veldedige organisasjoner med sterk tilknytning til Ap/LO, slik som Norsk Folkehjelp med mange tilknyttede ledd, Arbeiderbevegelsens Lotteriselskap, Arbeidernes Edruskapsforbund, Tiden forlag, Folk og Forsvar etc.

Det bør imidlertid ikke være tvil om at det etter hvert er grodd frem en ekstra serie slike maktsentra med egne nettverk, helt uten formelle bånd til Youngstorget, men med vel så sterke uformelle. Det er f.eks. gruppen av «super byråkrater» av typen Erik Himle, Tormod Hermansen, Arne Øien, Bjørn Skogstad Aamo og (tidligere) Andreas Andersen, Dag Berggrav, Eyvind Erichsen, Leif Eldring etc. Nær tilknyttet dette vokser det frem et finansbyråkrati med Torstein Moland som sentral figur inntil hans avgang, og med mange gode partifeller plassert i Kredittilsynet, statens to bankfonds, storbankenes styrer osv.

Denne boken avslører at det i dette systemet også finnes ytterligere minst to velorganiserte maktsentra med hver sine meget omfattende nettverk: Ap-nettverket i de hemmelige tjenester, som daglig har vært styrt og trolig fortsatt styres av Trond Johansen, med bånd oppover til Youngstorget og Aps utenrikspolitiske utvalg, og nedover til alle Tronds underlagte ledd, herunder deler av de ordinære organisasjonsledd, Stay Behind, deler av POT, deler av FO/S, dekkfirma av typen Norasonde og Kjettingfabrikken, mindre dekkfirma og hele Tronds apparat «ute i det blå». Det siste nettverket er det mest overraskende og mest forskrekkende: Et nettverk som må omfatte meget store deler av påtalemyndigheten fra Riksadvokaten og nedover, ihvertfall flere av statsadvokatembetene samt deler av politietaten, med forlengede ledd helt til topps i Justisdepartementet. Det siste nettverket har sågar skaffet seg fotfeste innenfor domstolene, herunder temmelig sikkert de deler som utsteder rettslige kjennelser for overvåking, og er utvilsomt på rask vei inn i andre deler, med Høyesterett som det feteste målet.

Den mest aktive utbyggingsfasen, med ansettelse av lojale partikaniner i ledige stillinger overalt i disse systemene, har funnet sted i den tiden Gro Harlem Brundtland har vært statsminister. Dette er en virksomhet som er notert og kritisert der den har funnet sted i statsetatene. Det må ha skjedd meget mer diskret i justisvesenet (dog med enkelte spektakulære unntak som f.eks. Gros «kvinneslepp», se kap. 25.15), og selvsagt i den dypeste hemmelighet i de hemmelige tjenestene.

Det er denne nettverksbyggingen i tidligere mer eller mindre nøytrale interessesfærer, med inntakelse av nøkkelposisjoner og etablering av uoffisielle kommandolinjer rundt ikke-kaniner så lenge de sitter, samt oppknytning av de nye nettverk til «de som snakker sammen», som etterhvert har skapt «en fjerde tjeneste» allerede med en imponerende slagkraft.

Vi har merket oss at forfatteren Kjell Fjørtoft i 1993 uttalte til Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad1:

«Kjell Fjørtoft tror ikke det finnes noen egen, hemmelig tjeneste på siden av de eksisterende. Derimot tror han at samarbeidet overvåkingspolitiet, etterretningstjenesten, LO og Ap er blitt det vi kaller ‘Den fjerde tjeneste’»

Vi er takknemlig for at et uttrykk vi skapte samme år ihvertfall i Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad og hos Kjell Fjørtoft er blitt akseptert som et etablert uttrykk. Hans definisjon er nesten lik vår. Vi tror heller ikke det finnes en «fjerde tjeneste» på siden av de eksisterende. Men vi tror heller ikke den omfatter alle deler av de andre tjenestene. Nettopp for ikke å ramme de uskyldige, brukte vi et slikt uttrykk. Det er deler av de to tjenestene Fjørtoft nevner og deler av Ap og LO som er med, men dessuten også deler av den tredje ordinære tjenesten (Sikkerhetsstaben) og deler av politi, påtalemyndighet, departementer, Televerk – og endog domstolene. Dessverre omfatter delene også toppene i flere av disse.

«Den fjerde tjeneste» er altså vårt uttrykk. Senere er det flittig brukt av andre. Vi vet ikke hvordan deltakerne i systemet omtaler den selv. Antakelig har den ikke noe eget navn, bare varianter av at «noen av oss har snakket sammen».

I denne boken bruker vi «den fjerde tjeneste» dels i videste forstand som beskrevet foran, dels i noe snevrere forstand som betegnelse på de deler som fra før ikke har vært synlige, dvs. deler av de hemmelige tjenester og deler av justisvesenet.

1 Akershus Arbeiderblad/Romerikes Blad 1. desember 1993.