24.13 Televerkets Ap-gruppe

Det er ingen hemmelighet at det i Televerket finnes en gruppe som arbeider sammen med politiet og de hemmelige tjenester. I prinsippet skal de assistere med avlytting når rettslig kjennelse foreligger. I virkeligheten har dette gått mye lenger. Vi er ikke i tvil om at denne gruppen i realiteten er 100% på «den fjerde tjenestes» Ap-nett og flittig samarbeider om alle slags avlyttingsoperasjoner, trolig også romavlytting via telefon, som i alle tilfelle er helt ulovlig.

Det har det vært lett for denne gruppen å gjøre, fordi den enkelt kan skyve ansvaret over på oppdragsgiverne. Resonnementet er helt sikkert: «Kommer norske myndigheter til oss, må de ha rettslig kjennelse. Da er det ikke vår oppgave å overprøve dommeren».

Tradisjonen går helt tilbake til den opprinnelige Ap/LO-tjenesten og avlyttingen på Youngstorget, endog med linjer til andre bygninger i området. Det er åpenbart at Televerket må ha medvirket til det1.

Vi har selv førstehånds observasjoner av nært samarbeid mellom E-staben, Spilhaug, Industrivernet, Norasonde, Mossad og Televerket ifbm avlytting av oss.

Den velkjente Ruseløkka-bunkeren (se kap. 25.26.3) ble valgt til avlytting fordi den lå nær inntil en av Televerkets sentraler. Dette var et enormt elektronisk anlegg som selvsagt ble etablert med Televerkets medvirkning. Hvis ikke, er det opplagt at Televerket ville merket dets eksistens som må ha innvirket på driften.

Vi har i vår sak journalført en lang rekke begivenheter knyttet til avlytting med Televerket på banen. Vi har også fotografier og videoopptak av teleoperatører i arbeid. En lang rekke av disse sakene er beskrevet på ulike steder i denne boken. Vårt materiale vil øyeblikkelig lede til identifikasjon av medarbeidere i Televerket (eller verre: agenter utkledd som Televerksfolk og med Televerksbiler) som har deltatt i installering og/eller fjerning av ulovlig avlyttingsutstyr. Vi viser også til episodene vedr avdekking av lytteinstallasjoner hos Norsk Oljerevy i Drammensvn 10 (kap. 4.5), der Televerket aldri ville bidra til oppklaring, omstilling av en av Norsk Oljerevys linjer til å gå via Sikkerhetsstaben på Huseby, innrømmet av en telebetjent (se kap. 6.5) og blokkeringen av Ramms PC-modem på Slemdal (kap. 6.3) da det endog viste seg at interessante deler av Televerkets elektroniske katalog, som vi da hadde arbeidet opp mot, var blitt modifisert i mellomtiden. I alle disse sakene må Televerket ha vært direkte involvert.

Vi har også vært utsatt for provokatører hjemmehørende i Televerket. Under dekke av selv å være utsatt for avlytting etc., har de kommet for å «hjelpe oss», men i virkeligheten hatt etterretnings- og desinformasjonsoppdrag som så mange andre.

Vi viser videre til det påfallende ved at tidligere stortingsrepresentant Anne-Lise Steinbach med sin livslange tilknytning til Televerket/Telenor og flere kontaktflater mot E-tjenesten er medlem av Kontrollutvalget for Overvåkings- og Sikkerhetstjenesten (se kap. 25.23), og til den hensiktsmessige men lite troverdige historien om at Televerkets/Telenors sjef Tormod Hermansen selv skulle ha vært utsatt for avlytting (se kap. 25.9).

1 Ronald Bye med Finn Sjue og Alf R Jacobsen som medforfattere: «De visste alt». Tiden forlag 1994. Side 71.