Det interessante er imidlertid at de kreftene som i 1982 kjempet for å få lagt død informasjonene fra de to offiserene, i 1983 i realiteten avslørte seg selv, men det er det ingen som har oppdaget før vi nå kan referere fra statskalenderen. Vi får da heller foregripe avsløringen av identiteten til den ene offiseren, som vi ellers ville ha spart til et senere kapitel for å markere hvem (Alf R Jacobsen) som først opptrådte i strid med offiserenes ønske om anonymitet.

Det viser seg nemlig at Trond, E-sjef Jan Ingebrigtsen, Forsvarssjef Sven Aage Hauge, forsvarsråd Caspar Stephansen og forsvarsminister Anders C. Sjaastad året etter, i 1983, utnevnte den ene av de to, oblt Edvard Hoem til oberst, og beordret ham til tjeneste som sjef ved Infanteriregiment nr. 8/Forsvarsdistrikt nr. 8 med sete i Stavanger¹ og ansvar for totalforsvaret av oljehovedstaden Stavanger, de fleste oljeselskapenes hovedkvarterer, flere ilandføringssteder for gass og olje og en stor del av offshore-installasjonene! Enda viktigere: Innenfor hans ansvar ligger også forsvaret av hovedkvarteret for Forsvarskommando Sør-Norge, som er ett av de få viktige militære kommandosentra i Norge i fred som i krig.

Det går ikke an av en forsvarssjef og en forsvarsminister å avskrive en meget alvorlig henvendelse fra en oberstløytnant det ene året som tull, løgn og fanteri fra en gal mann, for så neste år å utnevne den samme mannen til en av de mest ansvarsfulle operative sjefs funksjon er på Sørvestlandet! Var henvendelsen til Norvik rent oppspinn, løgn eller hallusinasjoner, var dette en gal mann. Var han gal i 1982, var han gal i 1983. Da måtte Sjaastad ha reagert, og ikke sendt saken videre til statsråd med sin underskrift. Mer to the point: Kunne han utnevnes til oberst i 1983, burde man ha lyttet til ham og iverksatt helt andre tiltak i 1982.