Vi har i forrige avsnitt allerede vært inne på Lund-kommisjonens problemer med å skaffe seg adgang til enkelte av Regjeringens arkiver. Her er det mer:
Blant de mange sysselsettingstiltak Lund-kommisjonen, siden den ikke tar enkeltsaker, måtte finne på for seg selv var ifølge Aftenposten å få adgang til sovjetisk arkivmateriale som angår Norge1
«Lederen av stortingets granskningskommisjon for de hemmelige tjenester, høyesterettsdommer Ketil Lund, beskylder historikeren Sven Holtsmark ved Institutt for Forsvarsstudier for regelrett å blokkere Kommisjonens adgang til sovjetisk arkivmateriale som gjelder Norge.
Bakgrunnen er at Lund-kommisjonen ønsker innsyn i kopier av dokumenter fra årene 1945- 63 som norske og russiske forskere har samlet fra åpne arkiver i Moskva …
Det norske forskningsinstituttet har imidlertid konsekvent avvist å utlevere den omfattende mengden dokumentkopler som allerede befinner seg her i landet …
…
– Lund-kommisjonen kan søke innsyn og be om kopier av avgraderte dokumenter fra Sovjet-epoken på Iik linje med alle andre i Moskva …»
Etter dette gjorde Lund som anbefalt, og ba bl.a. om innsyn i diplomat- og KGB-rapporter fra Oslo under den kalde krigen. Ifølge Aftenposten het det i brevet som Lund sendte til Moskva:
«Siden disse (de tre norske) tjenestenes virksomheter hadde bakgrunn i den internasjonale situasjon og utvikling i disse årene, er det av interesse å få adgang til endel utenlandske arkiver hos makter som hadde betydning for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk».
Selv uttalte Lund videre til Aftenposten:
«… en representant fra den norske granskningskommisjonen vil reise til Moskva for å lete i arkivene dersom man får de nødvendige tillatelser.»
Senere ble tilsvarende initiativ tatt overfor amerikanske myndigheter om å la Lund-kommisjonen grave i CIA’s arkiver og en rekke andre amerikanske arkiver2. Det får de nok, siden «tjenestedødar» Finn Sjue forlengst har pløyet disse markene. Så store som disse arkivene er, må nok hele kommisjonen reise. Tidlig høst pleier å være en fin tid i Washington. Når man først gransker holistisk, kan løsningen like gjerne være i Washington som i Oslo. Eller i Ulan-Bator. Og hva med Tel Aviv? Der burde ihvertfall Lund bruke noen millioner for å komme inn i arkivene.
Ta nå ikke spøk for spøk og alvor kun alvorlig: Vi ser ikke bort fra at det kan finnes viktige ting i KGB’s eller CIA’s arkiver. Snarere tvert imot: Hos KGB kan man finne sovjetspioner i Norge, og hos CIA kanskje kunnskap om enkelte ulovligheter fra gammelt av. Men det er påfallende hvor store anstrengelser Kommisjonen gjør for å lete på de vanskeligste stedene etter ting fra 50- og 60-årene når bøttevis av muligheter for å gå rett på dagsaktuelle forhold ignoreres!