Margareth Øvrum var plattformsjef på Gullfaks A (den ene av to kvinnelige plattformsjefer i hele verden) da det fant sted en meget farlig gasslekkasje på plattformen. Almenheten har antakelig aldri fått vite hvor nær denne hendelsen var en totalkatastrofe. Erfarne bransjefolk har sagt at de ikke kan fatte og begripe hvorfor den varme og sterke gass-strømmen ikke tok fyr – det beskrives som et «under»¹.

I Stavanger Aftenblad² fortalte Margareth Øvrum at hun kort tid etter ulykken hadde hørt sine egne samtaler avspilt i telefonen. Dermed er det etablert at også hun var utsatt for romavlytting via telefon.

Saken er interessant sett i sammenheng med den tilsvarende avlytting etter Kielland-ulykken (se foran). Pånytt er det en ulykke som utløser avlytting av en meget sentral aktør.

At det var mange flere avslørte tilfelle etter Kielland-ulykken, kan lett forklares med at teknologien den gangen var adskillig nyere og mindre utprøvd, og at operatørene var dårlig opplært/hadde mindre erfaring. Som vi har forklart i kapittel 6.1, er det rike muligheter for at menneskelig feil blant avlytterne kan medføre denne form for avsløring. Kfr. også historien til Anne Mevold (se kap 6.2) der hun hører avlytterne snakke sammen i en situasjon der de føler seg trygge, fordi det ikke er noen tilstede hos offeret.

For hver gang det begås en tabbe, blir selvsagt disiplinen innskjerpet i «lyttebunkersen». Det er sikkert også med årene blitt installert massevis av varsellys, dødmannsknapper og hosteknapper som skal redusere mulighetene for feil, og avlytterne slipper sikkert å koke kaffe selv. Alt dette vil dramatisk redusere feilprosenten. At det i det hele tatt fortsatt forekommer feil, indikerer derfor heller at aktivitetsnivået er økende og at det kanskje ofte kommer inn nytt, uerfarent personell.