Denne saken startet ved at en modig hotelleier i Engerdal, Jane Issa, så seg lei på den omfattende korrupsjon i en rekke offentlige etater hun ble vitne til i lokalsamfunnet, med forgreninger over hele fylket. Ved å dokumentere at hun var blitt presset til å utstede falske kvitteringer som tjenestemenn senere fikk refundert, oppnådde hun at det ble ryddet opp i enkelte etater. Avdekkingen av de videre forgreninger ble imidlertid stanset etter at Regjeringen hadde satt fylkesmann Oluf Skarpnes, kjent for tidligere samløp med førstestatsadvokat Edward Dahl, på saken, men siste ord er neppe sagt ennå.

Vi har interessert oss spesielt for sterke indikasjoner på avlytting og romavlytting via telefon som ble observert av Issa. Dette bragte Issa inn for Edward Dahls etterforskningsgruppe, men der forsvant den sammen med alt annet som ble etterforsket bort. Denne avlyttingen ville ikke vært foreldet, så man kunne ikke bekrefte, men måtte henlegge, og deretter la være å etterforske de kriminelle for å unngå å oppklare saken, slik som i Muffetangen-saken (se nedenfor).