21.45 Diskreditering av politikere

21.45.1 Finn Gustavsen

Tidligere leder av SF og stortingsrepresentant Finn Gustavsen sikret seg en solid plass i Norges-historien da han til slutt kastet SF’s to stemmer i ja-skålen for mistillitsforslaget mot Einar Gerhardsen i 1963. Samtidig sikret han seg en solid plass på «hat-listen» i sosialdemokratiske sirkler. Han var også en meget profilert og godt likt politiker som hadde betydelig stemmepotensiale, og var defor en løpende trussel mot Ap.

Etter at POT-sjef Asbjørn Bryhn hadde avgitt sin beryktede uttalelse om EF-motstandere som sikkerhetsrisiko i juli 19631, meldte Gustavsen i april 1964 en interpellasjon i Stortinget der han ba om at Stortinget måtte «bli informert om hva overvåkingstjenesten stelte med og at en form for demokratisk kontroll» måtte vurderes. Han var dermed den første som i Stortinget begynte å blande seg inn på «tjenestenes enemerker». Han fikk imidlertid aldri noe svar før Lygren-saken dukket opp, til tross for etterlysning ved Venstres parlamentariske leder, Bent Røiseland. våren 1965.

Både av politiske Ap-grunner og av tjenestenes selvforsvarsgrunner var Gustavsen derfor markert for «utnulling».

Han ble dermed den første norske topp-politiker som fikk føle piskeslagene fra den systematiserte diskreditering. Han skulle ha løpt naken gjennom Nygaardsparken i Bergen, mistet edlere kroppsdeler i Mocambique osv. Alt var selvsagt kokt i hop av Youngstorgets diskrediteringsapparat.

1 VG 5. juli 1963.