21.44 Romavlytting via telefon, reg. nr. 17 – februar 1996!

Hvis noen nå mot formodning skulle mene at vi i de siste analysekapitlene har strukket fellen vel langt, har vi gleden av å presentere følgende lille melding i Aftenposten 4. februar 1996 – etter at vi har skrevet alt det foregående (det kan bevitnes; vi har brukt konsulenter). Journalisten heter Ole Magnus Rapp. Vi gjengir hele hans reportasje, og tillater oss å bryte inn med noen små «hva har vi sagt»-kommentarer1

«Hvem avlytter sensitiv Tromsø-telefon? Tromsø kommune har politianmeldt noe de mener er telefonavlytting av flyktningkontoret.

Tromsø: Opptak av en samtale på flyktningkontoret ble avspilt da en annen ansatt løftet av røret et kvarter senere.»

Merk at det her – i likhet med de fleste andre sakene – presiseres at avspillingen starter idet røret løftes av, når man normalt skulle få summetone, og at det åpenbart ikke har vært innringningssignal først. Det utelukker «spøkefugler» som må ringe opp offeret først og viser at linjen var åpen idet røret ble løftet av.

«Ledelsen i Tromsø kommune har reagert sterkt på episoden, spesielt siden flyktningekontoret behandler svært sensitive personopplysninger.»

Jfr. Mossad/asylsøker-saken, da E-tjenestens filial/leieboere i Overvåkingspolitiet tillot Mossad-folk å bruke falske norske pass og opptre som norske politifolk i avhør av asylsøkere.

«Kommunens informasjonssjef, Paul Henrik Kielland, legger ikke skjul på en viss tvil på Telenors forklaring.

Servicesjef Jens Enoksen i Telenor sier til avisen Nordlys at det dreier seg om en teknisk feil. Da man sjekket saken fant man enda to lignende tilfeller der samtaler er blitt tatt opp av Telenors personsvartjeneste.

– Vi anser det som svært alvorlig at vi har funnet slike feil, og arbeider med å finne ut hva som egentlig kan ha skjedd, sier Enoksen.»

Kielland gjør rett i å tvile, for Kiellands forklaring er ikke mulig. At svartjenesten, som bare skal kobles inn når det sendes et bestemt tonesignal med utgangspunkt i summetone, misforstår de digitaliserte samtalesignalene høres usannsynlig ut, men kan kanskje ikke utelukkes. I så fall skulle maskinen ha lagret flyktningekontorets telefonnummer og avspilt samtalen til inngående oppringere i den tro at dette var en «vi er til lunch»-beskjed. Men det er ikke det den gjør: Den returnerer beskjeden tilbake til de som skulle være til lunch, dvs. omprogrammerer sin egen grunnfunksjon. Det virker enda mindre sannsynlig. Men det mest imponerende er at datamaskinen i mellomtiden må ha skaffet seg armer, bein, innbruddsverktøy og et modifisert kretskort for å modifisere flyktningerådets telefon slik at det blir mulig å åpne linjen uten ringesignal mens røret ligger på, slik at det blir mulig for den ansatte å høre avspillingen uten via egen oppringning eller innringning med ringesignal, bare ved å løfte av røret. Og dette må jo Enoksen vite!

«Politiavdelingssjef Einar Pedersen, Troms politikammer, avkrefter at politiet har stått bak eventuell avlytting:

– Vanligvis kommenterer vi ikke politiavlytting, men i dette tilfelle kan jeg definitivt si at politiet ikke har avlyttet, sier han.

Han kan ikke svare på om tjenester utenfor politiet kan tenkes å ha drevet avlytting.»

Siden Pedersen kan uttale seg skråsikkert om politiavlytting, må han være lokal POT-mann. Da må han også ha full teknisk kunnskap til teknologien som heter romavlytting via telefon, som vi har beskrevet grundig og som er vel kjent i all internasjonal faglitteratur. Det er nærmest sensasjonelt at han gjør som vi nettopp har anklaget resten av det hemmelige Norge for: Undertrykker eksistensen av hele dette fenomenet. Her er hva han skulle ha sagt2:

«Pedersen opplyser at episoden har alle kjennetegn på romavlytting via telefon, i tillegg til vanlig telefonavlytting. Romavlytting via telefon er strengt ulovlig i Norge, og utføres selvsagt ikke av norske tjenester. Dessverre får vi likevel ofte helt tilsvarende rapporter, og det er liten tvil om at denne kriminelle avlytting pågår i utstrakt grad i Norge. Det er all grunn til å advare folk mot dette. Alle som hører samtaler e. I. når de løfter av røret uten å ha vært innom summetonen må melde dette til politiet; det samme gjelder vedvarende problemer med å få summetonen eller rapporter fra innringere om at de får opptattsignal når telefonen ikke er i bruk.

Som i andre saker er politiet helt avhengige av tips fra publikum. Slike saker er vanskelige å etterforske, men eksperter vil kunne finne spor i form av modifikasjoner av telefonanlegget og kunne arbeide seg tilbake til opprinnelsen av disse og dermed komme på spor etter avlytteren. Det er av meget stor betydning å få has på denne kriminaliteten, som er en fare både for individets sikkerhet og rikets sikkerhet, fordi vi vet at også stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer utsettes for det samme.»

Hvorfor sier han ikke dette? Hvorfor sier POT aldri noe i nærheten av dette? Hvorfor tyr Televerkets talsmenn alltid til ubrukelige bortforklaringer når også de må vite nøyaktig hva dette i virkeligheten er?

Er det fordi man vet noe om «tjenester utenfor politiet» som «kan tenkes å ha drevet avlytting» – og romavlytting via telefon? Og fordi noen andre, som er sjefer for alle tjenester, har beordret POT til å være musestille om temaet?

Og hva med Aftenposten, som har så sterke meninger om det hemmelige Norge og gir så solid bakgrunn for egne meninger: Er det fortsatt ingen der som har hørt om denne teknologien og kjenner den igjen. Hva med Per Norvik, som vi vet kjenner til dette – har han fått munnkurv? Leser han ikke sin egen avis?

Hvorfor er det blitt slik at avlyttingsrapporter nærmest behandles som underholdningsstoff i avisene?

Situasjonen i avlyttings-Norge er nå så alvorlig at det alene nødvendiggjør å skifte ut tildekkerne, de som er sjefer for alle tjenester og kan kreve at den ene dekker over den andres forbrytelser!

1 Aftenposten 4. februar 1996.

2 Dette er altså ikke et sitat frra Aftenposten 4. februar 1996!