Da Wenche Frogn Sellæg var justisminister (1985-86) Fikk hun ifølge intervju med Aftenposten1 beskjed av departementsråd Leif A. Eldring om at hennes kontor ikke var trygt nok for samtaler med overvåkningssjef Jostein Erstad. Eldring ba om at møtene måtte bli holdt på hans kontor.
Hva slags justisministerkontor er det Eldring hadde innredet?
Hun fortalte videre til Aftenposten i samme intervju:
«En dag jeg kom litt tidlig til mitt kontor, var departementsråden der sammen med to menn som koblet min telefon. Jeg fikk på forespørsel beskjed om at telefonen ble kryptert (forvrengt), men til tross for gjentatte forespørsler fikk jeg aldri noen bruksanvisning før jeg gikk av som justisminister. Og ingen av de øvrige regjeringsmedlemmene fikk kryptert sin telefon for sikre samtaler.»
Det er all grunn til å ta disse episodene meget alvorlig. Var det ikke nettopp det man kan lese ut av disse linjene et par tapre E-folk varslet statssekretær Erling Norvik om under Willochs regjering?
Aftenposten hadde også intervjuet Eldring:
«Eldring mener møter med overvåkningssjefen kan ha skjedd både på hans og justisministerens kontor, men husker det ikke sikkert …
Såvidt jeg vet har vi bare en kryptert telefon i Justisdepartementet. Den er på politiavdelingen …
Jeg husker ikke episoden med telemontørene på statsrådens kontor, men det er mulig at hun fikk installert en telefon knyttet til ‘det grønne nettet’, Forsvarets separate telefonnett.»
Vi får håpe hukommelsen er bedre hos de som idag sitter i Høyesterett!
Arbeiderbladet spurte hvorfor Wenche Frogn Sellæg ikke hadde foretatt seg mer, og avsluttet retorisk2:
«Oppfattet hun seg som en som bare var på kontor-besøk?»
Det vi tror, er at Eldring & Co hadde et slikt syn på sine borgerlige statsråder.