Da tidligere stortingsrepresentant Otto Lyng (H) kom innom sitt kontor i Stortinget klokken to en natt i 1962, fant han safen åpen og to mann som viste seg å være fra E- og S-tjenesten romsterende rundt alle hans papirer. Lyng var da nestformann i Stortingets militærkomité (senere forsvarskomitéen). Forsvarsministeren var på dette tidspunkt Gudmund Harlem (A), far til Gro Harlem Brundtland. Lyng la frem sin historie i et intervju med Adresseavisen i 1993, der1 reportasjen fortsatte:
«Senere tok Lyng en oppklaringsrunde med sine ‘sekretærer’:
Lyng: Forsvaret stilte høytstående offiserer til disposisjon for oss som faglig sekretærhjelp, og jeg tok en alvorlig samtale med dem. Da fikk jeg bekreftet at jeg var overvåket av sikkerhetsmessige grunner. Jeg ble videre forklart at mange samfunnstopper ble utsatt for tilsvarende ransaking. Den gang aksepterte jeg dette, og gikk aldri videre med saken. Jeg hadde deltatt aktivt under krigen, innforstått med demokratiet måtte forsvares, sier Otto Lyng.
Adr.: Hadde du noen mistanke om samrøret mellom Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenestene i 1962?
Lyng: En slik kobling var utenkelig. Det var ikke i mine tanker at informasjoner som eventuelt ble funnet hos meg, kunne havne i hendene på sentrale folk i Arbeiderpartiet. I ettertid, etter hvert som det intime samkvemmet mellom overvåkningstjenestene og sentrale Ap-folk er kommet til overflaten, er jeg blitt skikkelig forbannet …
Etterhvert som årene har gått, er jeg også blitt klar over at vi har vært utsatt for et spill som gikk langt ut over behovet for å ivareta rikets sikkerhet …
… Ja, jeg er overbevist om at hele Stortinget ble overvåket. Jeg tror også det skjer idag …
Disse folkene tuslet nok jevnlig rundt i Stortinget på nattetider.»
Denne episoden, og Lyngs kommentarer, illustrerer hvordan Arbeiderpartiet og «den fjerde tjeneste» i alle år har utnyttet de ikke-sosialistiske partienes nasjonale innstilling og lojalitet til enhver Regjerings forsvars- og sikkerhetspolitikk til egen vinning på deres bekostning. Hensynet til Rikets sikkerhet ble brukt som skalkeskjul for beskyttelse av Aps sikkerhet, Lyng har helt rett i at det blant sentrale politikere i alle år har vært en slags forståelse av at den som har viktige verv, også må finne seg i å bli kikket i kortene. Når f.eks. muligheten for avlytting er bragt på bane, er det ofte blitt hvisket om at det er våre egne, men det må de få lov til, for de skal jo passe på oss alle sammen og hindre at vi blir lurt på villstrå2.
Dette har altså alle funnet seg i, i tillit til at alle partier og alle tjenester spilte ærlig spill. Denne tilliten, som har vært en helt avgjørende forutsetning for norsk sikkerhet og vestlig forankring i alle år, har altså Arbeiderpartiet ikke bare misbrukt til de grader, men også hver eneste dag satt på spill i uærlig, partiegoistisk hensikt.
Vil Stortinget la dette fortsette?