Følgende er et spesielt godt eksempel på helt åpenlys desinformasjon, og sågar i regi av en provokatør som har en meget høy stilling, nemlig selveste overvåkingssjef Hans Olav Østgaard, da han ble intervjuet av Aftenposten i juli 1994¹, etter at Dahl-gruppen hadde måttet innrømme avlytting av bl.a. Svein Muffetangen (i virkeligheten romavlytting via telefon):

«OVERVÅKINGSSJEF ØSTGAARDS TEORI: AVLYTTING FOR Å PROVOSERE: Amatørmessig avlytting kan være en provokasjon mot dem som føler seg avlyttet eller mot ‘de hemmelige tjenester’. Det sier overvåkingssjef Hans Olav Østgaard, men utelukker så absolutt ikke at det foregår reell ulovlig avlytting.

Provokasjons-teorien holder han som en sannsynlig mulighet i en rekke saker som er grundig gransket av overvåkingspolitiet og KRIPOS. Dette gjelder saker der ‘den avlyttede’ hører sin egen stemme i telefonrøret fra en tidligere telefonsamtale. Spøkefugler antydes også som en løsning, som er påvist i flere saker.

– Det anses ikke som usannsynlig at noen ønsker å bringe ‘de hemmelige tjenester’ i vanry eller vil ramme eksempelvis politikere eller andre som opplever belastningen ved å stå frem når de føler seg avlyttet. Jeg vil uansett anbefale dem som har slike opplevelser å stå frem og inngi anmeldelser. Før eller senere finner vi en flik det er mulig å nøste videre på i vår etterforskning.

I 1981 konkluderte et ekspertutvalg med representanter fra Teledirektoratet, Sentralinstituttet for industriell forskning. Overvåkingssentralen og Forsvarets sikkerhetstjeneste med at ‘de hemmelige tjenesters’ lovlige avspillingsutstyr ikke ville bli avspilt. Den slags avlytting mente man amatører sto bak hvis hensikten var å provosere.»

Intervjuet og artikkelen fortsetter med nøyaktig samme innhold i et intervju med overingeniør i Teledirektoratet, Kjell Sune.

Vi merker oss først at det siterte utvalget har helt rett i at «’de hemmelige tjenesters’ lovlige avspillingsutstyr ikke ville bli avspilt». Nei, den som driver med ordinær, lovlig telefonavlytting sitter trygt tilkoblet telefonledningen et sted underveis og tapper bare ut signaler. Han vil neppe etterpå aktivt ringe opp offeret for å spille av opptaket som en slags kvittering. Det tror ikke vi heller. Men hvis det drives romavlytting via telefon, vil nettopp dette kunne skje, fordi linjen da ligger helt åpen begge veier, helt frem til offeret og helt ned i lyttebunkersen. Som vi har vært gjennom i kapittel 6, er dette en meget vanlig og utbredt metode som er totalforbudt i Norge, men teknologien er velkjent. Hvordan den virker, hva som er symptomene og hva som er sikre bevis, amerikanske kilder på selve teknologien etc. er gjengitt i kap. 6.

Både Østgaard og Sune later som om romavlytting via telefon ikke finnes! Alle sier glatt at siden tjenestenes overvåkere bare driver med ordinær, lovlig avlytting, som ikke oppfører seg slik, må det være noen andre.

Man kan kanskje forstå at Østgaard som overvåkingssjef gjør denne forutsetningen for sin egen etat, men hva med de andre? Har han innsyn i de to andre tjenestene, slik som ingen andre har? Men hans grove forsømmelse er at han også undertrykker fenomenet romavlytting via telefon. En Overvåkingssjef må kjenne til denne teknologien. Han må også forstå at det er nødt til å dreie seg om romavlytting når offeret kommer rett inn i en avspilling av seg selv eller andre uten å ha hatt en oppringning! «Spøkefugler» kan ikke åpne linjen uten ringesignal. Ingen kan gjøre det uten at telefonen eller nærmeste sentral er modifisert. Overvåkingssjefen må således bevisst undertrykke denne meget farlige form for avlytting, som det burde vært hans plikt å informere og advare folk mot, og dessuten â etterforske, avdekke og straffe! Hvorfor gjør han det? Kan det være noe annet svar enn at han vet eller frykter at de norske tjenestene driver med slike ulovligheter? Alternativet ser vi bort fra – en så stor grad av blindhet og inkompetanse at han må fratre stillingen straks av den grunn.

Østgaards bemerkning om at det kan være krefter som vil bringe de hemmelige tjenester i vanry er et spesielt ekkelt angrep mot de borgere som ikke har noe mot at tjenestene gjør sin jobb mot fienden, stoffpushere og landssvikere, men ikke setter pris på å få ulovligheter brukt i en kamp mot demokratiske prosesser og lovlydige borgere. Han vet at det ikke kan være sant, og at han undertrykker den eneste mulige forklaring, nemlig bruk av romavlyttings-teknologien.