Egil Hølmo hadde dels i oppdrag å desinformere og dels å innhente informasjon fra nøkkelpersoner i det politiske miljø, media og andre spesielt viktige aktører. Han brukte konsekvent falskt navn (bl.a. Holstad og Olsen). Vi er kjent med at han ihvertfall har vært i kontakt med følgende: Per Borten, Kjell Fjørtoft, Rune Gerhardsen, Ingvald Godal, Oslo-pressen og Ramm/Setsaas. Det er all grunn til å tro at han var i kontakt med flere nåværende og tidligere stortingsrepresentanter. Han lovet mange av disse å skaffe til veie dokumenter som viste politisk overvåking. Dokumentene skulle ha stammet fra Nord-Norge. En tidligere ansatt i POT skulle ønske å få disse offentliggjort for å vise den politiske bredden i denne typen overvåking. Han gjorde konkrete avtaler om overlevering uten at han eller dokumentene dukket opp.
Hovedhensikten med Hølmos budskap var at hans dokumenter ville vise at en rekke kjente politikere i mange partier i sin tid hadde gjort sin borgerplikt ved å besvare spørsmål fra de hemmelige tjenestene vedr. familie, kolleger, venner etc. Denne borgerplikten ville idag – grepet ut av sin sammenheng – kunne beskrives som en form for angiveri, noe de færreste av våre senior-politikere ville ha noe ønske om. Poenget var å skremme disse slik at de påvirket sine partigrupper til ikke å kjøre så hardt på å be om parlamentariske granskninger. Vi er overbevist om at Hølmo var en fremragende agent for tjenestene!
Mange av oss ble fortalt at dokumentene også skulle overleveres til Per Borten, som på grunn av sitt engasjement i materien selvsagt ville sørge for offentliggjøring.
Sist kjente adresse i Oslo var Enoks vei, der han disponerte en seng. Hans politiske bakgrunn var kommunestyret (Ap) i Nittedal kommune hvorfra han forsvant sporløst i 1990. Han er ettersøkt for hotellbedrageri i Norge, men ble senhøsten 1993 arrestert i Sverige, mistenkt for et angivelig smykketyveri. Hølmo befant seg forøvrig på galleriet i stortingssalen under overvåkingsdebatten våren 1993 (for skolering?).
Dahl-gruppen ble tidlig informert om provokatorisk virksomhet overfor Stortinget og innstendig anmodet om å starte etterforskning av dette meget alvorlige forhold. Dahl-gruppen ga overfor oss uttrykk for at de regnet det som meget viktig å få tak i Hølmo. Vi fikk likevel på møtet med Dahl 10. juni 1994 beskjed om at Hølmo ikke var avhørt til tross for at Dahl-gruppen visste de kunne finne ham i svensk fengsel. Ved å avsløre Hølmo og hans oppdragsgiver kunne Riksadvokaten avdekket en meget alvorlig og kriminell arbeidsform hos de hemmelige tjenestene som også ville gitt forklaring på en rekke sider vedr vår sak. Dette er et spor som går enten til POT eller FO/E eller begge – og som ikke er fulgt av Dahl-gruppen.
Senere har Hølmo sluppet ut av fengselet og gjenopptatt sin provokatørvirksomhet, bl.a. ved å kontakte medlemmer av Lund-kommisjonen. Fortsatt bruker han falskt navn, visstnok oftest Holstad.