Vi har tidligere vært grundig inne på naboer i vår sak. Mest kjent er alle naboene til Setsaas på Lindebergåsen, men også andre innenfor vår gruppe har hatt og har «spennende» naboer. Flere av naboene er enten barn eller barnebarn av folk i Etterretningstjenesten, og noen har selv hatt oppdrag for E-tjenesten. Det er selvsagt i seg selv ikke kriminaliserende – langt ifra! – men hyppigheten av slike personer som naboer eller potensielle huskjøpere er påfallende høy. Det samme gjelder den økonomiske standard gjerne unge folk stiller opp med. Er det ca. 3000 personer fra E-tjenesten i Norge og ca. 1 mill. husstander, er det en husstand blant hver 3-400, evt. en pr hundre om man regner barn og barnebarn. Vår kvote er meget høyere enn det, særlig når man tar i betraktning at langt de fleste E-folk bor i nærheten av de viktigste E-installasjonene i Norge, og det gjør ingen av disse.

Og hva skal vi si om oppvekstmiljøet når en nabos syvåring kommer på besøk og forlanger å få utlevert nøkkelen til verandadøren «slik at han kan få avfotografert den»?

Men tjenestene kan benytte seg av mange slags folk som naboer. Hovedpoenget er å få tilgang til leiligheten. Naboen selv behøver ikke gjøre noe som helst. I aller beste fall behøver naboen ikke en gang å vite noe som helst. La oss si at en venn eller et familiemedlem sitter barnevakt eller passer huset en gang i blant; vedkommende har da rik anledning til å installere og kamuflere avlyttings- eller observasjonsutstyr og vedlikeholde dette. Noen kartonger eller kofferter til oppbevaring kan gjøre stor nytte, osv.

Naboer som dette, som ikke er bevisst innblandet eller bare meget lite innblandet, kan representere førstelinje i en overvåkingsorganisasjon. Signaler kan overføres derfra over strømnett. TV-kabelnett, telefonnett eller ved hjelp av en meget svak radiosender til en litt mer tilbaketrukket leilighet der operatørene, opptaksutstyret etc. befinner seg. I nødsituasjoner kan dette utføres i trailere eller campingvogner som plasseres midlertidig i nærheten.