Vi har nevnt et par fotograferingsepisoder i forbindelse med psykologisk krigføring. Vi har hatt flere, bl.a. en gang systematisk fotografering av huset på Slemdal av helt ukjent person. (Men ganske godt sammenfall i beskrivelse med en overvåker fra Lindebergåsen.)

Fotografering er i utgangspunktet del av et rekognoseringsoppdrag. Man skal identifisere personer, bygninger, omgivelser og infrastruktur som grunnlag for planlegging av offensive fremstøt. Det innebærer at den som blir fotografert kan vente seg et angrep.

Hvorfor skjer det da ofte så alle kan se det? Nettopp i vissheten om at det skaper frykt. Fotograferingen blir i seg selv et ledd i den psykologiske krigføringen. Og det er alt for enkelt å anta at fotografering man ser bare er terror, ikke virkelig rekognosering. Det kan være det ene eller det andre, eller begge. Da skapes mest frykt og usikkerhet.