Dette er et tema vi har vært innom mange ganger, og grenser opp mot kriminalisering. Diskreditering har da også til hensikt dels å forenkle kriminaliseringsarbeidet, dels å bygge opp under den økonomiske og psykologiske krigføringen fordi offeret mister støtte fra sine omgivelser, dels å svekke den alminnelige motstandskraft, og fremfor alt å ødelegge offerets troverdighet overfor media og politikere etc. når det kommer for å få hjelp.

Vi har tidligere redegjort for endel av den diskreditering Setsaas har vært utsatt for: Påstander om at han skal ha drevet to bordeller og skutt mot de ansatte i Guatemala, og – fra Lauritzen: At han er våpenglad og har masse våpen hjemme, og at han er troendes til å «skape bevis» selv ved å knuse biler, true en advokat osv. Leif A Lier bygger opp ved å fortelle at han er «nervøs» og vil «iverksette uspesifiserte tiltak» osv. Verre er antakelig den generelle bakgrunnsdiskreditering: Det er synd på Setsaas, han har holdt på så lenge, det var sikkert endel urett mot ham i begynnelsen, men du vet hvordan det går med personer som er så ensidig besatt av «SAKEN» sin; det er ikke til å unngå at de blir litt slitne og nedkjørt, kanskje etterhvert med litt psykiske problemer. Dessuten er det vel bare psykopater som er så sta og ikke gir seg.

Ramm har også vært utsatt for forsøk på ryktespredning. Vi har tidligere vært inne på at hans kontakt med vietnamesiske barn etter at han fikk en testamentfullbyrderrolle kunne blitt benyttet. Vi har indikasjoner på at den er blitt benyttet. Men ved siden av å stå i med vietnamesiske smågutter, skal han også ha stått i med en ferm og flott samejente som visstnok skal ha vært spion for KGB¹. Og i en særdeles sausete artikkel av Roy Skoglund i Morgenbladet ble Ramms arbeid for SMOG i noen år rundt og etter 1970, og SMOGs kontakt til den genuine russiske eksilorganisasjonen NTS, forsøkt snudd trill rundt til antydninger om cubanske og øst-europeiske spioner rundt Ramm – særlig i hans bridgeklubb²! Intet av dette ble referert og har heller aldri dukket opp igjen, så det er vel ikke mange som har trodd på det heller. Herr Skoglund glemte å opplyse at Ramm senere ble sikkerhetsklarert i 1972 (forespurt om militærtjeneste ved SHAPE), 1973 (ansettelse i Høyres stortingsgruppe), 1975 (utredningsopphold i NATO’s parlamentarikerforsamling med ubegrenset adgang til NATO/Zawentem), 1981 (statssekretær i Oljedepartementet) og 1983 (oljerådgiver i Finansdepartementet).

Men Ramm har som nevnt også vært utsatt for endel indirekte diskreditering (syk, nedslitt, mye alkohol osv, se foran).

Vi har også grunn til å tro at det pågår endel helt uspesifisert diskreditering av oss begge, av typen: «Hva synes du om Ramm/Setsaas-saken?» «Å, jeg vet ikke riktig, men det lukter ikke så bra, gjør det vel?» «Hvordan da?» «Vel, jeg har snakket med noen som vet alt om de sakene der, og de sier det er noe alvorlig galt med de karene der, men for Guds skyld, jeg vet ikke jeg, ikke legg for stor vekt på det. …»

Vi tror vi er ganske godt beskyttet av vår egen bakgrunn og bekjentskapskrets. Det er grenser for hva man kan si om en krigsskoleutdannet major og bli trodd uten sterke bevis. Og Ramm er det så mange som kjenner personlig, særlig innen de viktige gruppene politikk og media, at uspesifiserte rykter heller ikke om ham lever særlig lenge. De få gangene vi har registrert dem, har det vært i rimelig nærhet til sannsynlig primærkilde, dvs. at de ikke ser ut til å komme mye lenger.

Men selvsagt er det i alles liv forhold og episoder man ikke direkte ønsker å få brettet ut, selv om de ikke er kriminelle e.l. Blir diktningen og ryktespredningen heftig nok, kommer noen før eller senere i nærheten av slike ting. Vi ser ingen grunn til at noen skal ha krav på innsyn i andre menneskers privatliv bare fordi tjenestene eller andre driver diskrediteringskampanjer. Vi anbefaler derfor alle som blir konfrontert med rykter om å nekte å føre diskusjon på slikt lavmål. For hva skjer hvis man aksepterer å stille opp for ryktespredernes domstol? Man kan avvise falske påstander gang på gang, men så kommer en påstand som kan være delvis riktig om et slikt forhold som man gjerne ville holdt for seg selv. Hva betyr det å si «Ingen kommentar» etter å ha sagt «Nei» ti ganger? Det er identisk med «Ja». En seier bandittene ikke har fortjent.

Ennvidere: Hvis noen skulle være så uskyldshvit at vedkommende knapt har levet, og har råd til å svare ja eller nei; stå til rette for ethvert svar, bør vedkommende likevel avstå fra å gjøre det, for ikke å legitimere tilsvarende pågang på andre som ikke er like begeistret for gatens standrett.

Så vi har bestemt oss for at vi kun avgir ett slags svar på ethvert diskrediterende rykte vi måtte bli bedt om å kommentere, og det er «Det får du ikke vite noe om. Av prinsipp.»

Det må ikke bli slik at det bare er de helt uskyldshvite som tør stå frem i konfrontasjon mot sniklytterne og dyneløfterne. I denne saken er en fartsbot, en liten skatteunndragelse, et slagsmål, en utskeielse i Paris, en runde med et kjønn man offisielt ikke har runder med, en gang man glemte å sjekke fødselsdato osv. for småtterier å regne. Skulle noen av småtteriene være straffbare, får det bli avdekket på vanlig måte eller forbli i glemselen. Og er det vesentlig mer enn småtterier, har tjenestene helt andre virkemidler enn ryktespredning, i alle fall.