Dagbladet bragte i februar 1994 følgende nyhet¹:

«HYSJ-AGENT BAK RP-DRAPET: En 47-åring som er siktet for drapet på spritsmugleren Rolf Pettersen, også kalt RP, har tidligere samarbeidet nært med norsk overvåkingspoliti, etter det Dagbladet får opplyst.

Han skal ha drevet et angivelig farlig og nervepirrende dobbeltspill som infiltratør i grupper fra Midtøsten med spesielle interesser i Norge – og rapportert direkte tilbake til øverste etasje i Politihuset i Oslo.»

Vi har undersøkt saken litt nærmere, og bragt på det rene at 47-åringen i utgangspunktet er en kriminell person som har drevet sin virksomhet bl.a. i det samme spritsmuglermiljø som «RP». Det dreier seg ikke om en tidligere POT-agent som siden er blitt kriminell, men en kriminell som ofte er blitt benyttet til å utføre agentjobber for POT, og sikkert ville blitt det igjen, om han ikke var blitt tiltalt for RP-drapet.

Saken avslører dermed noe vi visste fra før, nemlig at «den fjerde tjeneste» ved hjelp av sine «avdelinger» i POT, Oslo Politikammer og Fremmedpolitiet, benytter seg av sine klienter til å utføre oppdrag de ikke selv kan utføre. Det dreier seg ikke bare om kriminelle, men for Fremmedpolitiets del også personer som er sterkt avhengig av dem pga. sin status i Norge, dvs. utlendinger med usikker oppholdstillatelse. Kriminelle utlendinger er derfor en svært villig gruppe, fordi de både kan tilbys hestehandling med sin kriminalitet og med eventuell utvisning eller ikke. Det elegante med å bruke slike personer er at de dessuten har meget lav troverdighet. Hvis de påstår at et bestemt ulovlig oppdrag var på vegne av politiet, kan dette avvises bryskt som en vill historie for å «slippe unna».

Vi har vært utsatt for denne typen «freelancere» i mange forskjellige utgaver. Det vanligste er en form for åpenlys spaning som har til hensikt å skremme. Det skjer ved at personer med skremmende utseende og opptreden, mange av dem utlendinger, følger etter personer i vår gruppe, stiller seg opp for å granske personen med øynene, snakker til personen på skremmende vis, bruk av tvetydigheter o. I. som ofte viser at opplegget er innlært, venter på oss i bil utenfor serveringssted lenge etter at alle andre har forlatt stedet osv.

Andre opptrer som regelmessige provokatører. Endel slike er nærmere beskrevet i kapittel 20.