På dette tidspunkt visste vi at Dahl

• hadde gjennomgått Oslo Politikammers dokumenter og måtte vite alt om denne «etterforskningen»
• hadde funnet det nødvendig å oppheve Oslo Politikammers henleggelse
• hadde fått beskjed ved å lese avisene forut for oppnevnelsen av ham og ihvertfall fra Ingvald Godal at dette var hovedpunktet for Stortinget
• likevel ikke hadde gjort noe som helst med denne siden av saken, herunder ikke avhørt en sjel ved Oslo Politikammer, Eidsivating eller POT (dette innrømmet han i møte 10. juni og fremgår av mappene med avhørsprotokoller som vi senere har fått bla i).

Senere har vi funnet ut:

• Av Liers notat til Knut Mikkelsen fremgår det helt klart at Lier ikke utførte den aller minste form for etterforskning etter anmeldelsene. Dette notatet måtte Dahl ha lest helt i begynnelsen av sitt arbeid. Han må derfor ha oppdaget narrespillet for å dekke over Kontrollutvalgets manglende etterforskning.

Kan det dokumenteres klarere at Riksadvokaten og Dahl ga blaffen i Stortingets ønsker og bevisst unnlot å granske de aller viktigste sider ved saken?

Etter å ha funnet Liers Mikkelsen-notat var det jo såre enkelt å innkalle Lier til krysseksaminasjon: Hadde han fått beskjed om å utvirke anmeldelsene, slik at det ble noe som kunne ikke-etterforskes og deretter henlegges for å legitimere Kontrollutvalgets ikke-etterforskning? Hvor kom denne beskjeden fra? Hvorfor i all verden skulle han ha anmeldelsene siden han dagen etter visste han ikke kom til å gjøre noe med dem?¹

Vi tipper Lier ganske fort hadde pekt oppover hvis Dahl hadde gjort jobben sin skikkelig.

Denne saken gir uhyggelige perspektiver på det nå nedlagte Kontrollutvalgets historie, og kan bidra til å forklare forbauselsen i Stortinget over at utvalget praktisk talt aldri fant noe å kritisere. Alt dette utvalget har foretatt seg gjennom årene med ulike saker må nå granskes/kontrolleres.