Vi var under etterforskningsperioden og senere opptatt av at Dahl skulle sikre bevis fra avlyttingsleilighetene. Særlig mente vi at vi hadde meget grunnlag for at han skulle kunne foreta undersøkelse av den såkalte «fjerde etasje». Utpå sommeren 1993, mens etterforskningen pågikk, gikk det mot sommerferie for Dahl. Det gjorde det tydeligvis også for personellet i denne leiligheten, for den ble tømt dagen etter at Dahl tok sin sommerferie – og etter en heidundrende avslutningsfest. Leiligheten sto nå tom i ukevis, og det hadde vært meget enkelt å komme seg inn via borettslaget for å sjekke vegger og tak og ta evt. fingeravtrykk. Men det gikk selvsagt ikke, når politiet har ferie!

Heller ikke etter avsluttet ferie fant Dahl grunn til å gjøre noe med saken. På dette tidspunkt var sikkert også alle spor borte. Nå sto leiligheten tom inntil Dahls plutselige pause. Da kom det straks liv i «fjerde etasje» igjen, samt i en annen avlytterleilighet som hadde vært passivisert en stund. I begge rykket det inn håndverkere straks etter at Dahl tok sin pause.

Vi hadde fått opplyst at Dahl fortsatt offisielt behandlet vår sak under pausen. Skjedde det noe akutt, skulle vi kontakte Osen eller Tvete-Berge. Nå kontaktet vi Osen, slik at man i det minste kunne konstatere ved selvsyn at håndverkere holdt på dag og natt i de to leilighetene og finne ut hva de drev med. Men Osen ville ikke gjøre noe uten klarsignal fra Dahl. Derfor skrev vi brev til Dahl, men han ville ikke gjøre noe. Han hadde pause!

Senere forsøkte vi å få Stortingets granskningskommisjon – Lund-kommisjonen – til å sikre spor fra denne leiligheten, men det var like nytteløst, se kap. 23.11.