17.9 På fanget til Trond

Det skulle bli enda verre. Midt i nedleggelsesdebatten – i mai 1994 – meldte VG1 at Nygaard Haug-utvalget hadde holdt møte dagen før i lokaler i hovedkontoret for Forsvarets etterretningstjeneste. Det ble siden kjent at Kommisjonen i lengre tid hadde hatt møter og kontorer og foretatt avhør i disse kontorene2.

Stortinget hadde nå knapt ord igjen. Stort sett ristet man nå bare på hodet. Det var nettopp mistanker om ulovlig virksomhet i Forsvarets etterretningstjeneste Nygaard Haug-utvalget var oppnevnt for å granske. Alle visste nå at E-tjenesten er eksperter på å avlytte møter og overvåke hva folk gjør på sine arbeidsplasser. Det var nå på det rene at de granskede hadde hatt rike muligheter for å holde full oversikt over utvalgets arbeid, herunder dokumenter som bringes inn i lokalene og samtaler om forhold fra utsiden. Dette betydde i seg selv at man måtte ha stor skepsis til utvalgets konklusjoner. I tillegg kommer risikoen for vanlig påvirkning gjennom nære arbeidsfellesskap.

Utvalget forsvarte seg med at dette var praktisk fordi man skulle gjennomgå graderte dokumenter. Et utvalg som virkelig ville granske ville gjort det motsatte: Sørge for sikkerhet og avstand nær sagt for enhver pris. Innhenting av dokumenter og inspeksjon av tjenestens lokaler skulle vært gjort uanmeldt og uavhengig av møtevirksomhet/kontorhold. Slik det var, visste jo de granskede alt om utvalgets planer og bevegelser også på dette punkt.

1 VG 25. mai 1994.

2 Se bl.a. Klassekampen 30. mai 1994.