På dette punkt var jobben nærmest servert på et fat for utvalget. Både selveste justisminister Grete Faremo og sikre Dagblad-kilder hadde allerede i november 1993 bekreftet sammenblandingen mellom E-tjenesten og Overvåkingspolitiet (POT). Vi har foran referert våre «forventninger» etter dette, se kap. 17.2. Faremo hadde riktignok forsøkt å gi dette et «historisk» tilsnitt ved å sende saken til et historikerutvalg, men hun hadde fått opplysningene i sin egen statsrådstid, og selv Nygaard Haug forsto vel at den ikke kunne strekke seg til før hennes mandat begynner i 1961. Var Nygaard Haug like interessert i å presse justisministeren til å oppgi identitetene til de «POT-eller-E-eller-hva?»-operatørene hun hadde besøk av, som i å presse Godal?
Ved siden av denne gullkantede muligheten kunne utvalget lett ha funnet ut mer om sammenblandingen med POT ved å granske
- Virksomheten i Koordineringsutvalget for de hemmelige tjenester
- Virksomheten i Regjeringens sikkerhetsutvalg
- Forholdet mellom Frigaards kontor i POT og E-tjenesten (se særlig kap. 13)
- Dekkbedriften Kjettingfabrikken (se kap. 24.5) som hørte til i E-staben og utførte meget spesielle oppdrag for POT
- Dekkbedriften Norasondes operasjoner i vår sak med beskyttelse fra POT (se kap. 3. 4.)
- Diverse journalister/provokatører som hadde i oppdrag å forlede Stortinget og hvor de ble styrt og fikk sin ammunisjon fra