16.6 Et halvt år med Dahl

Vi holdt på i bortimot et halvt år med Dahl. Hyppige og lange møter med forutgående hundrevis av timer med intenst nattarbeid for å få systematisert og nedtegnet vårt materiale, som ellers besto av tonnevis av journaler, enkeltrapporter, kopier fra oppslagsverk, bøker, offentlige dokumenter og registre, videotape, bunker med fotos etc. etc. I lys av dette var det litt komisk da Dahl i notatet av 14. juli forlangte alt materiale innlevert før 16. august 1993. Det forsto han etterhvert selv også.

Men det var et enormt arbeid i forberedelser, vakthold og møter. Vi gjorde det klart for ham at forutsetningen for at vi gjorde dette, var at han ikke skulle tildekke. Hvis vi avslørte ham som tildekkingsorgan, ville vi reagere sterkt, for å si det mildt. Rundt oss fortsatte det med provokasjoner, avlytting og psykologisk krigføring. Vi rapporterte jevnt til Dahl, men alt gikk inn i «den store sorte gryte». En dag fikk vi noe vi kunne ta med oss.

Vi fikk mye rare brev og sendinger. Mange var fikst utformet for å se ut som mulige brevbomber. En slik hadde en gang også en meget påfallende avsender og utforming av adresseseddel. Den tok vi med til Dahl, og spurte om han ville åpne den. Det ville han ikke. Han holdt seg på trygg avstand mens Setsaas og en av politimennene forsiktig skar den opp etter vanlige sikkerhetsregler. Den var uskyldig nok, men Dahl var vettskremt. Visste han noe om hvem vi var opp mot?