16.3 Rettsløse!

Men, nei. Riksadvokaten avslo møte og henviste til DahI1. I brevet hevdet han at den mulige overfallssaken ikke var registrert ved Oslo Politikammer. Det er ikke riktig. Setsaas anmeldte saken umiddelbart etterpå pr. telefon. Operasjonsledelsen ved Oslo Politikammer ringte siden tilbake for å meddele at de hadde hatt en patrulje direkte opp til Lindebergåsen, startet avhør og tok identiteter av de personer de traff. Disse hevdet å be om hjelp til å skifte dekk, men det syntes noe overflødig at 10-15 personer drev med dette – og fortsatt trengte hjelp! Setsaas hadde dessuten spor fra denne gruppen til en av overvåkningsleilighetene.

Vi fikk nå svar av Dahl 14. juli2 nesten en måned etter Filipstad-episoden. Han hevdet nå at hans «etterforskning primært tar sikte på å klarlegge om det har foregått ulovlig (straffbar) overvåkning og/eller avlytting». Voldsepisodene mener han nå ligger utenfor mandatet! Han mener ingen av forholdene er anmeldt til politiet (bare til en førstestatsadvokat og en Riksadvokat!) og vil selv ikke prioritere etterforskning «nå» (en måned for sent). Han utelukker imidlertid ikke at han kan gjøre det senere!

Dahl iverksatte således overhodet ingen etterforskning, ikke en gang av den blodferske saken. Vedrørende sikkerhetstiltak hadde han to tilbud: «Hotline» telefonnummer til Kriminalvakta (Oslo Politikammer!) og mobiltelefoner for å ringe dit eller til Dahls egne etterforskere. (Men de tok nå en måneds ferie sammen med Dahl selv.) Riksadvokatens brev var forøvrig nok en total ansvarsforskyvning over på Dahl på absolutt alle måter. Det nevnte vi også for Dahl: «Du burde ta dette mer alvorlig – ser du ikke at du blir satt opp til å ta all skyld hvis noe går galt?» Men Dahl bare smilte.

1 Brev fra Riksadvokaten til Dahl av 2. juli 1993.

2 Notat fra Dahl til Setsaas/Ramm av 14. juli 1993.