I virkeligheten var Ramms «snille» teori den eneste mulige tolkning av uttalelsen om «avhør av felles vitner for senere å gjenoppta etterforskningen», hvis den var sannferdig (men det var den jo ikke, for det ble aldri avhørt noen «felles vitner» og aldri gjenopptatt noen etterforskning). På det samme grunnlag ble «pausen» tolket tilsvarende også av andre:

Stortingsrepresentant Petter Thomassen (H), leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité¹:

«De må ha funnet noe!»

Stortingsrepresentant Lisbeth Holand (SV), leder av Stortingets justiskomite²:

«Jeg er enig. De må ha funnet noe!»

VG skrev videre:

«Holand opplyser at hun vil utbe seg en forklaring fra Riksadvokaten på hva pressemeldingen betyr.

Ingen på Stortinget tør si sikkert hva innholdet i pressemeldingen fra statsadvokaten er. Det skaper i seg selv en betydelig irritasjon, i og med at Riksadvokaten i sin tid ‘stjal’ Ramm/Setsaas-saken fra Stortinget.

Ytterligere irritasjon skaper det at Riksadvokaten ikke vil kommentere saken – men bare henviser til statsadvokat Dahl. Og det eneste Dahl vil svare på spørsmål om hva pressemeldingen betyr, er følgende: Ingen kommentar.»

Holand uttalte videre i samme artikkel:

«- Dette er en forferdelig sammenblanding. Nygaard Haug-utvalget er regjeringsoppnevnt, og har en helt annen oppgave enn Dahl-gruppen. Nygaard Haug har ingen fullmakter som Dahl-gruppen trenger å vente p. Denne utsettelsen er påfallende og urimelig»

Videre heter det:

«Både Lisbeth Holand og Petter Thomassen mener det er utenkelig at Dahl-gruppen er uten konkrete resultater, når etterforskningen skal fortsette.

Stortingspresident Edvard Grimstad beklager overfor VG den nye utsettelsen. Han vil følge Dahl-gruppen og Riksadvokatens videre arbeid nøye.»

Petter Thomassen la til:

«-Gårsdagens merkelige pressemelding er å ‘sette fyr på saken’. Han antyder at det kan være en sammenheng mellom Dahls utspill og det brev Stortingets kontrollkomité 3. november sendte til Riksadvokaten. I dette brevet ba komiteen om å få opplyst rammene for etterforskningen av Ramm/Setsaas-saken.»

Dahl må ha likt Ramms «snille teori» så meget at han neste dag i VG³ gikk bort fra «ingen kommentar» og brukte denne som dekkhistorie:

«DAHL: Politiets etterforskning av Ramm/Setsaas-saken tangerer et regjeringsutvalgs granskning av Forsvarets etterretningstjeneste. Så avventer politiet resultatet av utvalgets arbeide. Det hele er meget udramatisk.

VG: Hvorfor skal din selvstendige gruppe være avhengig av regjeringsutvalget?

DAHL: Ramm og Setsaas har rettet sine mistanker mot personer i de hemmelige tjenester, herunder personer i Etterretningstjenesten. Nygaard Haug-utvalget gransker E-tjenesten. Derfor er det naturlig å få dette utvalgs resultater med i vår vurdering. Vi har tross alt en del felles vitner. Det er ingen grunn til å parallelletterforske nå. Og for disse felles vitner gir vi prioritet til Nygaard Haug-utvalget.

VG: Men Agnes Nygaard Haug sier til VG at det ikke har vært noen kontakt mellom hennes utvalg og din gruppe – så hvordan kan dere vite hvilke felles vitner det er snakk om?

DAHL: Det er riktig at det ikke har vært noen kontakt, bortsett fra i det aller siste, når Riksadvokaten har hatt kontakt med oss begge – etter at vi ble klar over at vi ville bevege oss for nær Nygaard Haug-utvalgets arbeid.»

Men Dahl har ikke overskuet konsekvensene, og kommer på defensiven. Han kan nå ikke påstå at han vet hvilke vitner som er felles (det ville være å bekrefte at det var en svær sak på gang), men må innføre Riksadvokaten som initiativtaker ut fra hans antatte bredere oversikt. Det var å slippe katta ut av sekken.

For ordens skyld: De eneste av de aktører vi mistenkte for å drive ulovlig aktivitet mot oss og som vi kunne knytte direkte til E-tjenesten var Terje Buljo, Roy Skoglund, tidligere ansatte ved Norasonde og en tidligere ansatt i E-staben. Skoglund hadde Dahl allerede latt slippe fordi han ikke hadde lyst, og de andre hadde han allerede avhørt. Hvem var da de «felles vitner»? (Vi hadde selvsagt mistanke til en lang rekke andre personer, men uten da å kjenne tilknytningen, slik at det ikke var mulig å si om Nygaard Haug ville finne frem til disse. Siden har vi funnet tilknytningen for mange flere, til Trond Johansens apparat «ute i det blå», som f.eks. Kjettingfabrikken.)