14.1 Borgerlig front

Svein Alsaker (KRF), som allerede var vel kjent med saken, satt også i Justiskomiteen. Det viste seg også at nåværende stortingspresident Edvard Grimstad (SP) på egen hånd hadde fattet sterk interesse for saken. Det ble en meget sterk borgerlig front som nå forlangte en redegjørelse fra departementet.

For vår del stusset vi litt over at saken het «Setsaas-saken». Vi var jo fire likeverdige klagere til Kontrollutvalget, og Setsaas var faktisk den eneste som ikke hadde fått møte. I media siden var saken straks blitt døpt «Ramm/Setsaas-saken». Vi husket på at vi hadde et par inntrykk av at Kontrollutvalget kunne ha vært borti saken før. Var forklaringen at det i POT’s arkiver var en arkivmappe som het «Setsaas-saken» fra før? Men foreløpig lot vi dette ligge.

Justiskomitéen sendte nå brev1 til justisministeren med krav om en skriftlig redegjørelse for Kontrollutvalgets behandling av «Setsaas-saken». Statsrådens svar2 var ikke særlig opplysende:

«I årsberetninga for 1992 for Kontrollutvalet står det at utvalet har hatt fleire møter i Engen-, Mossad-, Kosmo-, Løfsnes- og Setsaas-saka, jf vedlegg 10 s 98 i meldinga.

Det er likevel ikkje send nokon særskilt rapport om Setsaas-saka til Justisdepartementet. Kontrollutvalet har på spørsmål opplyst at Setsaas-saka gjeld ei felles klage frå fleire personar. Kontrollutvalet har i denne saka ikkje funne grunnlag for kritikk mot overvakingstenesta, og utvalet har underretta klagarane om dette.

På denne korte tida har eg diverre ikkje hatt høve til å gå nærare inn i saka enn det eg har gjort greie for ovanfor»

Dette var ikke mer enn en brøkdel av hva en middels avisleser for lengst visste. Komiteen var ikke blid, og innkalte statsråden på teppet straks.

1 Brev fra komiteleder Olav Akselsen (A) til justisminister Grete Faremo av 19. mai 1993.

2 Brev fra justisminister Grete Faremo til Justiskomiteen av 23. mai 1993.